CHARLETT - Psykologi, inspirasjon og livet

Som kanskje mange av dere har fått med dere så havnet innlegget mitt "NEI til sirkusdyr!" på VG-nett. Dette resulterte i stor trafikk til bloggen og mange, mange kommentarer, noe som selvfølgelig er veldig gøy. De fleste kommentarene var positive, men det haglet oss inn noe negativt. Og det er greit. Det som derimot undrer meg, og irriterer meg, er folk som mener at hvis man først skal uttale seg om noe, så får man jaggu redde hele verden.

De kommentarene jeg sikter til skrev noenlunde som følger:

  - Jeg vedder på at ingen av dere som vil boikotte sirkus er vegeterianere! Hyklere!

  - Skal vi boikotte sirkus må vi også boikotte folk med husdyr. For det er mange som er slemme mot dyra sine.

  - Vi må også boikotte kjøttindustrien, tenk så mange dyr som dør fordi vi skal spise dem.

  - Vi må i hvert fall boikotte dyrehagene for der er også dyrene i bur!

Jeg kan være enig i mye av dette og det er absolutt nødvendig å belyse andre dyresaker for det er virkelig mange dyr som blir mishandlet. Det som derimot irriterer meg er folks holdning om at det ikke er greit å engasjere seg i én sak, uttale seg om én sak eller hjelpe ett spesifikt tilfelle. Nei, for tenk på alle de andre dyra som lider!

Er det virkelig slik at jeg ikke kan skrive et innlegg om sirkusdyr, fordi da glemmer jeg grisen som blir til pølse? Er det virkelig slik at hvis jeg velger å ikke dra på sirkus, så bryr jeg meg ikke om alle husdyrene som blir mishandlet? Kan jeg ikke engasjere meg i kampen for sirkusdyrenes rettigheter fordi jeg spiser kjøtt? Seriøst? Hva slags tankegang er dette? Å hjelpe én er vel bedre enn å hjelpe ingen. Å gjøre litt er vel bedre enn å gjøre ingenting. Isteden for å skrive side opp og side ned om hva andre burde gjøre og hvor mange som har det fælt, så bidrar jeg i hvert fall litt.

Hva mener du?

På lørdag så jeg filmen "Vann til elefantene" med bl.a. Robert Pattinson og Reese Witherspoon i hovedrollene. Noe av det som rørte meg mest ved denne filmen var hvordan de behandlet dyrene på dette sirkuset. Store, flotte dyr som elefanter, løver og hester levde i et fangenskap som ikke lignet grisen og ble i tillegg mishandlet på det groveste for å lære nye triks. Ja, denne filmen legger sin handling til 1930-årene, men mange av dagens sirkus er slett ikke noe bedre.

Dyr er ikke frivillige sirkusartister. Dyrene som blir brukt på sirkus er dyr som skulle levd i fri utfoldelse og sammen med flokken sin der de knytter viktige vennskapsbånd. Isteden blir de stuet bort i trange bur og fraktet rundt på i timesvis fastlenket og innesperret.Tror du dyrene koser seg når de utfører "morsomme" triks? Nei, disse triksene er som oftest meningsløse og svært belastende for dyrene.

NOAH er en organisasjon som verner om dyrs rettigheter. Etter årevis med arbeid for å informere om sirkusenes behandling av dyr og sikrusdyrenes behov har NOAH i 2009 og 2010 oppnådd at Mattilsynet foreslår forbud mot bruk av elefant, sjøløve og andre eksotiske dyr. Det er likevel mange sirkus, blant annet Cirkus Arnardo og Cirkus Merano, som fortsetter å bruke dyrenumre i sine forestillinger. Sjekk ut denne filmen, Tvunget til å underholde, for å se med egne øyne hvordan sirkusene behandler dyr.

Budskapet er enkelt: NEI til dyresirkus og JA til menneskesirkus. Vil du være med å hjelpe?

- Skriv under mot bruk av dyr i sirkus her.

- Støtt NOAH ved å bli medlem her.

- Eller klikk deg inn her for mer informasjon om hva du kan bidra med.

Hva mener du om sirkus?
Skal du slutte og gå på sirkus etter å ha lest dette?

Hunden er menneskets beste venn og den kommer i mange varianter. Du har altså muligheten til å finne en hund som passer akkurat for deg. Mange mennesker har lyst på hund, og det skjønner jeg godt, men det er ikke alle som skjønner hva det innebærer. Jeg har selv hatt to hunder og den ene opplevde jeg og måtte gi bort. Her er mine tips til deg som har lyst på hund.

1. Hvorfor har du lyst på hund?
Hunder er utrolig herlige dyr og valper blir derfor toppen av lykke. De er fulle av kjærlighet, de er søte og de er bløte. Men er det derfor du har lyst på hund? Fordi de er så utrolig søte? Går du kun etter utseende eller tenker du litt over hva du ønsker å bruke hunden til også? Vil du ha hund fordi du føler deg ensom? Eller fordi du virkelig har lyst på hund av gode grunner? Dette er spørsmål som er utrolig viktige å stille seg selv.

2. Har du tid til å ha hund?
Selv skaffet jeg meg en mops når jeg var 17 år. Jeg synes disse hundene er utrolig sjarmerende og så for meg at dette skulle bli kjempegøy (vi har en elghund fra før av i familien). Det viste seg at jeg fikk svært knapt med tid. Skolen tok mye tid, trening og håndball tok mye tid, venner tok mye tid og mopsen ble en liten plage for elghunden. Tilslutt endte det opp med at vi måtte gi bort mopsen til en familie som kunne vie den 100 % oppmerksomhet. Poenget mitt er at: hunder er ikke leketøy! Hvem skal passe hunden når du er på ferie? Når du er ute med venner? Hvem skal gå tur med hunden hver dag? Og hvor blir det av hunden når du skal flytte for deg selv?

3. Se inn i fremtiden.
Du vet at hunder kan leve i 10-15 år? Det er mulig at du har veldig, veldig lyst på hund akkurat NÅ, men passer det egentlig så godt inn med fremtidsplanene dine? Hva skjer med hunden hvis du flytter for å studere? Eller hvis du får en kjæreste som ikke er så glad i hunder? Eller hvis du har lyst til å dra på oppdagelsesreise ett år? Eller hvis du plutselig blir gravid? Å skaffe seg hund er nesten som å få en liten baby og den må være hos mennesker som har tid og anledning til å ta vare på den. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg ikke skal skaffe meg hund igjen før jeg er ferdig etablert og har en noenlunde forutsigbar fremtid.

4. Velg riktig hunderase.
Hvis du allerede har bestemt deg for å skaffe deg hund, så er det uhyre viktig at du velger riktig rase. Altfor mange, og da mener jeg altfor mange, velger hund ut i fra hvor søte eller tøffe de er. Er du en helt ny hundeier og velger å skaffe deg en rottweiler, for eksempel, da må du være sprø i mine øyne. En slik hund krever utrolig mye mosjon og ikke minst autoritet, viser du ikke hvem som er sjefen i dette forholdet kan du fostre opp en drapsmaskin. Du skal vege en hund etter hvor aktiv du er, hvor mye tid du har, hva du ønsker å bruke den tin og hvordan familie du har. Viktig å tenke over!!

Er du enig?
Har du hund? Hvilken rase?

Elghunden min, Sako, som straks er 14 år gammel.

Jeg hørte et morsomt radioinnslag på P4 her om dagen der de diskutere kvinneklærne menn absolutt IKKE liker. Det kom inn en hel haug med svar og noen av dem var kanskje ikke så overraskende, mens andre egentlig var det. Men når jeg tenker over det, så synes jeg egentlig ikke vi jenter kler oss etter hva gutta liker. Jeg synes det virker som vi er mer opptatt av å imponere hverandre og få skryt fra venninner.

Her er i hvertfall listen over hva menn IKKE liker å se kvinner i (tilfeldig rekkefølge):

1. "Boyfriend" jeans

2. Harmesbukser

3. Bukser med høyt liv

4. Støvletter uten hæl

5. Skulderputer

6. Tunika

7. Tights

8. Klær som skjuler rompa

9. For utfordrene og "tacky" klær

10. Uggs

Hva sier du? Enig eller uenig?
Gutter, noe å tilføye?

"Boyfriend" jeans.

Jeg satt og leste i psykologiboka mi da jeg plutselig kom over et lite notat som nevnte at det finnes en liste over de 100 viktigste personene i verden. Da ble jeg selvfølgelig veldig nysgjerrig og tenkte at dette må jeg finne ut av. Uheldigvis finnes det ganske mange slike lister ute og går, så jeg fant ut at jeg skulle konsentrere meg om nåtidens viktigste personer og dermed ser listen slik ut.

1. Bill Gates - grunnleggeren av Microsoft
Denne mannen fant opp en rekke operativsystemer, deriblant Windows og er derfor en av de mest innflytelsesrike mennene i historien. Han er også verdens rikeste mann og proklamerte i 2009 at en sum tilsvarende hele hans formue, anslått til å være 40 milliarder dollar, skulle doneres til veldedighet.

2. Oprah Winfrey - talkshow vertinne
Oprah er damen som bragte tabubelagte temaer fram i lyset og snakket åpenhjertig om dem på TV-programmet sitt, dermed sparket hun i gang en selv-hjelpskultur. I tillegg har hun påvirket livet til millioner av mennesker på forskjellige måter.

3. Francis Collins & J. Craig Venter - kartleggerne av det menneskelige genom
The Human Genome Project (HGP) er et pågående prosjekt som har som mål å kartlegge hele det menneskelige genom. Dette innebærer å kartlegge over 3 milliarder nukleotider og rundt 30 000 gen. Slik forskning er med på å identifisere, behandle og forebygge noen av verdens farligste sykdommer.

4. Stephen Hawking - grunnleggeren av Hawking stråling
Hawking beviste at svarte hull kan sende ut stråling. Sorte hull er en betegnelse på en region i verdensrommet hvor ingenting kan slippe unna, selv ikke lys. Han har oppnådd utrolig mye tross sin sykdom som tvinger han til å sitte i rullestol.

5. Lance Armstrong - syklist
Han vant rekordmye 7 seiere i Tour de France etter å ha bekjempet testikkelkreft. Salgene av hans ikoniske "Livestrong" armbånd har samlet inn millioner av kroner til kreftsaken.

6. Pave John Paul II - pave
En av de mest innflytelsesrike lederne gjennom tidene. Mange mener at det er han som endte kommunismen, først i Polen og deretter i resten av Europa.

7. Bono - rockeartist i U2
Bono har vært med på å overtale verdens ledere til å slette gjelden til den tredje verden (de fattige landene) og for hans enestående innsats for å sette fokus på AIDS-krisen i Afrika.

Hvilken av disse er din "favoritt"?
Noen andre du ville sett på lista?

Min favoritt

Homofili er et mye omdiskutert og, for mange, et sårt tema. Selv er jeg overbevist om at man er født homofil og at seksuell legning ikke er noe man bestemmer selv. Tvillingsstudier, for eksempel, viser at eneggede tvillinger er mer like i sin seksuelle legning enn hva toeggede tvillinger er, noe som tyder på at homofili har biologiske røtter. DNA-studier viser det same, men man kan likevel ikke utelukke at miljøet spiller en rolle.

Når folk finner ut at de er homofile kan variere. I en studie ble det vist at de fleste finner ut at de er "annerledes" rundt 8 eller 9 års alderen, men gjennomsnittsalderen for å merke seg selv som "homofil," "lesbisk" eller "biseksuell" er omtrent 15 år. Noe annet som er verdt å merke seg er at noen kvinner ikke finner ut at de er lesbiske før de forelsker seg i en annen kvinne, mens de fleste menn rapporterer at de ble født homofile.

Det er også store forskjeller på når homofile velger å "komme ut av skapet," men som regel avslører de ikke sin legning for gode venner eller søsken før de er rundt 16 eller 19 år gamle og forteller gjerne ikke foreldrene sine om det før ett eller to år senere enn dette igjen.  Hvis de i det hele tatt forteller foreldrene sine at de er homofile, så fortelles det gjerne først til moren fordi faren ofte reagerer mer negativt. Det er også verdt å nevne at det ikke er uvanelig at de fleste foreldre først reagerer med sinne, skuffelse og spesielt fornektelse, men dette pleier som regel å roe seg etter hvert.

Heldigvis blir det mer og mer akseptert å være homofil i dagens samfunn, men det er fortsatt mange mennesker med negative holdinger ovenfor homofile, spesielt mennesker som lever i minoritetssamfunn. Jeg tror som oftest fordommer mot homofile skyldes usikkerhet og uvitenhet. Kanskje ved å lære mer om homofili på skolen, så ville mye mobbing og fordommer vært unngått. Jeg håper en dag at alle forstår at det skulle bare mangle at homofile blir likestilt med hetrofile.

Hva mener du?
Har du egene erfaringer i forhold til å være homofil?

Kilder: How children develop by Siegler, DeLoache & Eisenberg, kap 11 // weheartit

Jeg har nettopp kommet over en meget forstyrrende artikkel på P4 der 3 afrikanske menn går ut og sier at norske jenter har seg selv å takke for voldtekt. De mener at norske jenter nærmest går nakne på byen og når de i tillegg har drukket, så skulle det nesten bare mangle at de ble voldtatt. Det har seg nemlig slik at utenlandske menn ikke er vant til at kvinner går uten burka og derfor blir de, stakkars, forvirret. P4 opplyser i tillegg at det i fjor ble anmeldt rekordhøye 161 voldtekter og 35 voldtektsforsøk i Oslo, der gjerningsmannen i over 70 prosent av tilfellene hadde bakgrunn fra et annet land enn Norge.

Voldtekt er faktisk en av de tingene jeg frykter mest når jeg går ut døra. At ikke kvinner i alle aldre, i alle former og i alle farger skal kunne gå trygt på gata til alle døgnets tider er for meg helt uforståelig. Å skylde på utseende eller klærne til en kvinne og påstå at det er derfor hun blir voldatt, er i tillegg så feigt at det får meg til å le høyt og sarkastisk. Voldtar du en kvinne er det du og du alene som voldtar. Det er fullt og helt din skyld, uavhengig om du har drukket vann eller vodka. Du er og forblir en forbryter. En voldtektsmann.

Jeg synes i tillegg det er skremmende at statistikken viser til at 70 % av voldtektsmennene er av utenlandsk opprinnelse. Det er selvfølgelig ikke slik at de tre mennene i P4's artikkel representerer majoriteten av utlendingene i Norge, og det er viktig å huske på, men det er likevel ingen som kan stikke under en stol at det, tydeligvis, hadde vært færre voldtekter i Norge uten alle disse utlendingene.

Seksualforbrytere, i mine øyne, er blant de aller verste og burde straffes så hardt og så lenge at de aldri, aldri tørr å ta penisen utenfor buksesmekken igjen.

Hva mener du?

Bildene har jeg lånt av Pia Hysj.

Utroskap er noe de fleste kjenner til. Som oftest defineres det som seksuell kontakt med andre enn partneren din, og det kan være alt fra kyssing til sex. Andre vil kanskje legge mer vekt på intimiteten partneren deler med andre, for eksempel det å bli forelsket i noen andre. For min del er utroskap en blanding av disse, har man kjæreste, så burde man holde seg for god til å involvere seg med andre på den ene eller den andre måten.

Som regel tenker man seg at det er menn som er mest utro, men det var før. I de senere årene viser forskning at kvinner er like mye utro som menn. I norsk forskning, blant annet, viser det seg at 29% av menn og 23% av kvinner har vært utro en eller annen gang, og det antas at 70% av alle forhold blir berørt av utroskap på en eller annen måte. Dette er svært bekymrende tall, spør du meg.

Det er helt naturlig at mennesker som har vært sammen lenge føler seg fristet av andre personer, eller at følelsene ikke er like livlige som før, men er dette en god nok unnskyldning til å faktisk være utro? Utroskap ser jeg på som noe av det verste et menneske kan gjøre mot meg, det er så mange følelser involvert i et parforhold at det ville være som å kutte opp hjertet mitt, strø salt i såret og deretter danse på det. Er du ikke enig?

Likevel kan det være mange grunner til å tilgi utroskap; Du elsker fortsatt kjæresten din, dere har vært sammen en evighet, dere er gift eller dere har barn sammen. Det er bare det mennesket som opplever utroskap som vet hva som er rett for han eller henne, men for min del vil hele forholdet være ødelagt, i hvertfall for en lang, lang stund. Det sies at tillit er som et stykke papir, når det først er krøllet vil du aldri få det perfekt igjen.

Hva mener du?
Skal man tilgi utroskap?

Kilde: Utroskap, en praktiskveiledning // weheartit

Jeg tror jeg har skrevet om dette før her å bloggen, men det irriterer meg bare så utrolig mye. Jeg snakker om mennesker som ikke tørr å si "Hallo!" eller som ikke gidder å si "Hallo!" eller som venter på et "Hallo!"

"Hallo!" for meg vitner om at du husker meg fra før, at vi har snakket sammen engang, at vi er bekjente, at vi er venner eller at du viser meg at du bryr deg, at du ser. Det er en utrolig enkel uttrykksform og en utrolig grunnleggende høflighetsnorm. I og med at det er så utrolig enkelt å si "Hallo!", hvorfor er det så få som gjør det?

Jeg har flere ganger vært borte i mennesker som jeg har snakket med én enkelt gang, kanskje flere, eller best av alt, mennesker som har lagt meg til på Facebook og som ved en senere anledning ikke sier "Hallo!" når vi møtes på gata. Jeg pleier alltid, alltid, alltid og prøve å få blikkkontakt med et menneske jeg kjenner igjen for å si "Hallo!" Dette er virkelig helt grunnleggende sosial intelligens!

Nei, jeg måtte bare få det ut. Jeg dør på meg av mennesker som legger meg til på Facebook(!!!) og ikke tørr å si "Hallo!" i virkeligheten. Jeez. What's wrong with you?

OBS! Dette innlegget har ikke som hensikt å rakke ned på personer som sliter med sosiale problemer eller lignende. Det er rettet mot folk med et "normalt" forhold til slike ting.

Hva mener du?
Opplevd det samme?

PS: For de som er interessert, så har jeg lagt ut nye bilder på dette innlegget: Venninnebesøk fra hjembyen.

Vi mennesker sier mye uten å egentlig si noe. Bare tenk deg en situasjon der du skal kommunisere med noen du ikke har et felles språk med, hva skal du gjøre? Jo, kroppsspråket er ypperlig å kommunisere med. Kroppsspråket vårt bruker vi aktivt hele tiden og som regel plukker vi opp signaler uten av vi egentlig tenker over det, men hvis du er interessert i å lære litt mer om hvordan du kan lese andre mennesker via kroppssrpåk. Les videre.

1. Legg merke til hvor nærme en person står deg (fysisk).
Du vil som regel stå nærmere personer du kjenner, enn personer du ikke kjenner. Vi mennesker har en usynelig komfortsone som vi helst ikke vil at folk skal tråkke over, hvis ikke vi tillater det selv da. Trekker en person seg litt unna hvis du prøver å komme nærmere? Da er sannsyneligvis ikke denne personen interresert i noe nærmere kontakt for øyeblikket.

2. Legg merke til hodets posisjon.
Hvis et hode er veldig skakket på siden er dette kanskje et tegn på sympati. I samråd med et smil, derimot, kan det bety at personen flørter med deg eller har det veldig hyggelig. Senker personen hodet mot gulvet kan dette tyde på usikkerhet, sjenerthet eller skam.

3. Legg merke til armenes posisjon.
Krysser en person armene over brystet kan dette tyde på flere ting. Noen prøver kanskje å reservere seg fra en gruppe eller vil skjule kroppsformen sin. Mens andre som krysser armene samtidig som de står bredt med bena, prøver å formidle autoritet eller tøffhet. Klemmer en person hendene sammen eller gnir seg mye på lårene, kan dette tyde på nervøsitet.

4. Legg merke til øynene.
Det er lett å legge merke til en person med god selvtillit. De vil som regel opprettholde en god øyekontakt og ha en sikker kroppsholdning. Folk som ofte ser til siden når de snakker med andre, derimot, er kanskje nervøse, juger om noe eller er bare distraherte. Hvis øynene virker "langt borte", så er som oftest personen i sin egen verden med sine egne tanker.

5. Legg merke til om noen kopierer deg.
Hvis du ser at noen kopierer dine bevegelser eller diskret gjør det samme som deg, så er dette et tegn på at den personen liker deg og ønsker at du skal like han/hun tilbake.

Tror du det er mulig å lese andre mennesker?
Hva pleier du å se etter i såfall?

PS: Jeg har forresten opprettet Twitterkonto. Brukernavnet er @theCharlett og du kan se de nyeste oppdateringene i høyre side av bloggen. Jeg har ikke helt kommet inn i det enda, men tror det blir morsomt. Følg meg gjerne. Har du Twitter?

Kilde: How to read body language

Når man er nyforelsket har man det perfekte forhold. Livet føles fantastisk, man svever på en rosa sky og kjærestens feil og mangler er ikke noe du legger merke til. Men så kommer hverdagen, og hvordan er egentlig det perfekte hverdagsforholdet? Jeg kan vel egentlig starte med å si at: det er ikke perfekt.

Det perfekte forhold for meg består av følgende:

1. Gjensidig tillit
Noe av det aller viktigste er at du kan stole på kjæresten din og at han kan stole på deg. Du må stole på at han henter deg når han skal, du må stole på at han snakker pent om deg bak ryggen din, du må stole på at han aldri vil være utro, du må stole på at han gjør det han sier han skal gjøre, du må stole på at han elsker deg. Dette er bare en haug med eksempler, men poenget er at du skal kunne stole på kjæresten din i alle situasjoner, hva er ellers vitsen med å ha en kjæreste?

2. Mye kos
Personlig synes jeg det er utrolig viktig at man viser hverandre mye kjærlighet i hverdagen. Klemmer, kyss, kjærtegn og gode ord. Selvom man har vært sammen lenge, så må man holde på gnisten i forholdet og være mye mer kjærester enn venner.

3. God kommunikasjon
Kommunikasjon er også veldig viktig. Det at man kan snakke med hverandre om alt, om de små og de store tingene. At man forstår hverandre, støtter hverandre og er der for hverandre når det trengs. Veldig viktig.

4.Tro
For at et forhold skal fungere i lengden må man ha tro på hverandre. Du skal tro at kjæresten din kan nå drømmene sine, du skal støtte han og ha troen på at forholdet deres er verdt å jobbe for.

5. Litt krangling
Når jeg hører om kjærestepar som ikke krangler, så blir jeg ikke imponert, jeg blir heller bekymret. Det er normalt å krangle, i hvertfall være uenig. Det må gå ann å ta ut litt frustrasjon på kjæresten eller bare være forbanna på kjæresten, uten at det skal ødelegge forholdet.

Hva består ditt perfekte forhold av?

weheartit.com



Noen av oss mennesker er sykelig opptatt av kjendiser. Jeg tenker på sangstjerner, skuespillere, de kongelige og ikke minst bloggere. Noen ser vi opp til og andre kan vi ikke fordra. Vi har alle en mening om hvordan de burde se ut, hva de burde si og hvordan de burde oppføre seg. For mange av oss er de kanskje rollemodeller, idoler eller forbilder, og vi blir sinte hvis de ikke gjør som vi synes er passende.

Jeg leste et intervju med Rihanna i Det Nye og jeg synes hun sa det så godt: "Jeg er en 23 år gammel rockestjerne, uten barn! Hvorfor forventer folk at jeg skal oppdra andres unger? Jeg er bare en jente og jeg kan kun være en stemme." Det er akkurat som med toppbloggerne, de blir hetset og forhatt for sitt overfladiske liv og sine altfor tynne kropper. Hvordan er det muuulig at folk kan leve sånn? Tenker mange.

Jeg kjenner jeg blir like irritert hver gang noen hetser kjendiser, og spesielt bloggere, for hvordan de fremstår og oppfører seg. De er faktisk bare et menneske og de har kun én stemme. De har valgt å blogge overfladisk, og man kan faktisk velge å ikke lese bloggene deres. Jeg er bare så utrolig enig når Rihanna sier: "Hvorfor forventer folk at jeg skal oppdra andres unger?" Det er foreldrene som er de største forbildene for ungene sine, ingen andre. Mennesker som sitter hjemme og klager og klager over at andre ikke er sånn eller sånn, de burde heller gjøre noe selv, vær et forbilde selv. "Look at yourself and make a change." -  Michael Jackson.

Hva mener du?



Det er en morsom, nervepirrende og spennende følelse å være forelsket, men det er enda bedre hvis han føler det samme for deg. Men hvordan kan du vite om han er forelset i deg? Det er det ikke veldig lett å finne ut av, men her er noen ting du kan se etter.

1. Legg merke til kroppsstråket hans.
Hvis han liker deg kan du legge merke til at han sjelden vil snu ryggen sin mot deg, han vil tilfeldigvis røre borti deg eller han vil smile mye til deg. Du kan også tolke mye ut fra øyekontakt. F.eks. Holder han blikket ditt litt lengre enn hva som er vanlig? Lager han morsomme fjes når du ser på han? Hvis han sier noe morsomt i en forsamling, ser han bort på deg for å forsikre seg om at du også ler? Det er noe å tenke på.

2. Hør etter hva han forteller deg.
Gutter har ofte et behov for å vise seg. Hvis dere snakker sammen og du merker han er nervøs og begynner å snakke mye om seg selv, så kan dette være et tegn på at han vil gjøre et godt inntrykk på deg. Liker han deg er det også godt mulig at han vil vise interesse for ting du er interessert i og spørre deg mye om det.

3. Omfavn alle komplimenter som kommer din vei.
Hvis du gjør håret eller sminken din annerledes en dag og han kommentrer det, er dette et godt tegn på at han kanskje liker deg. De fleste gutter legger ikke merke til små endringer en jente gjør med håret, og hvis de gjør det og ikke liker deg, er det ikke sikkert de sier noe. Alt fra "Så fin du er i dag" til "Har du gjort noe med håret?" kan være indikatorer på at han liker deg.

4. Søker han mye kontakt?
Skriver han ting på Facebook-veggen din, spør om det skjer noe på Facebook-chatten eller skravler i vei på msn? Da er han i hvertfall interessert i å prate med deg. En gutt som søker kontakt og som du merker trives i ditt selskap, men som likevel er litt nervøs, det er sannsyneligvis en gutt som liker deg.

Hva legger du merke til hvis du tror noen liker deg?



Kanskje er det bare meg, men jeg synes det finnes utrolig mange hensynsløse småbarnsmødre. Det virker på meg som mange av dem, ikke alle, lever i sitt eget univers der deres egen velvære og deres barns velvære er mye viktigere enn alle andres. Jeg får følelsen av at de krever spesialbehandling og at "det skulle bare mangle."

For eksempel, jeg synes det er respektløst av mødre å ta med småbarn på café som kun sitter og hyler og griner. Selvfølgelig kan man ikke forutse hvordan et barn vil oppføre seg, men kommer en slik oppførsel burde man forlate caféen. Andre "cafédeltagere" har mest sannsynelig dratt på café for å kose seg og da er det svært lite behagelig å få øregangene sprengt ut av en ettåring. Hvorfor skal man godta dette?

Misforstå meg rett, jeg har hverken noe i mot mødre eller småbarn, men slik jeg ser det har de ingen rett på noe spesialbehandling. Er man ute blant folk burde man vise hensyn, selvom alle er ute på eget ansvar. Jeg sier ikke at man ikke skal hjelpe en småbarnsmor med vogna opp i bussen for eksempel, men jeg er lei av at noen småbarnsmødre oppfører seg som handicappede og forventer at alt de foretar seg skal være greit for andre, for det er det ikke.

Hva mener du?

 

Bildekilde

Det er ikke til å legge skjul på, noen ganger er det utrolig deilig å irritere andre mennesker. Det er kanskje slemt, kanskje harmløst, men det er alltid så gøy. Sjekk ut denne listen som jeg fant på nettet.

1. Kall katten din for "Pus" eller noe annet uoppfinnsomt. (SÅ enig!!)

2. Skrik ut tilfeldige tall når noen teller.

3. Herm etter folk og si akkurat det samme som de sier.

4. Snakk kun med robotstemme.

5. Gå med en av hver sokk.

6. Spørr folk hvilket kjønn de er.

7. Spørr kelneren om de har en ekstra stol for din "innbilte venn".

8. Syng med på operaen.

9. Klipp plenen din med saks.

10. Tut og vink til fremmede.

Hva hadde irritert deg mest i denne listen?
Og hva irriterer deg ellers?

De fleste har vel hørt om uttrykket "friends with benefits"? Venner som har sex med hverandre. Slike forhold blir bare mer og mer populære, men det er ikke alltid like ukomplisert som det høres ut. Sex er en veldig intim og personlig ting du deler med et annet mennesket, og selv om du kanskje ønsker det, så er det noen ganger umulig å ikke bli ekstra knyttet til en person du regelmessig hopper i bingen med.

Det virker på meg som det er lettere for gutter å ha et slikt flørtende og tilfredsstillende forhold med en kvinne, men innerst inne er det mange kvinner som ønsker noe mer. Er du en av dem? Her er noen tips til hva du burde se etter for å finne ut om han bare er interessert i sexen.

1. Tenk over hva dere snakker om når dere er sammen.
Er han interessert i å snakke om følelser? Virker han interessert når du forteller om deg selv, vennene dine og jobben din? Vil han diskutere hvor forholdet deres er på vei? Kjeder han seg fort når dere snakker om livet, verden eller ting som skjer utenfor soverommet?

2. Tenk over hva dere gjør når dere er sammen.
Bruker dere all tiden mellom laknene eller på soverommet? Eller ser dere en film sammen? Går på kino? Går tur? Henger med venner sammen? Eller finner på andre aktive ting sammen? Hvis han er interessert i gjøre flere ting sammen med deg enn å ha sex, så er dette et godt tegn.

3. Legg merke til om han ringer deg kun fordi han er interessert i å hoppe til sengs.
Spør han deg så fort han kommer inn døra: "Hei snuppa! Er du keen på litt sengekos med engang eller?", så er du nok mest sannsynelig en sexleke og ikke et kjærestemateriale for denne typen. Hvis han regelmessig vrir ting inn på sex og ikke er interessert i å gjøre andre ting, så vet du hva du må gjøre.

4. Vet du om han ligger rundt med andre jenter?
Hvis han ofte ligger rundt med andre jenter, så spiller han spillet og du er bare en brikke. Hvis han hadde vært forelsket i deg, så hadde han uten tvil droppet de andre for å være med deg isteden. Ikke la deg lure.

5. Tenk over hva du føler selv og hva magefølelsen forteller deg.
Se deg rundt og bedøm situasjonen slik den er. Føler du deg lykkelig? Er du fornøyd med forholdet slik det er i dag? Mest sannsynelig ikke, noe som betyr at du må begynne å tenke over om dette forholdet er verdt det. Ikke gidd og bruk tid på fyrer som bare stjeler energi. Kom deg videre og finn igjen selvrespekten. Ta vare på deg selv, helsa di og følelsene dine.

Har du noengang vært i et slikt forhold?

Kilde: When a guy is using you // Bilde

Vennskap er kanskje noe av det viktigste som finnes. Gode venner er tilstede når du måtte trenge dem og, hvis du er heldig, kanskje gjennom hele livet. Men ikke alle vennskap er like gode, noen vennskap kan faktisk være giftige og ta mye unødvendig energi, og disse vennskapene kan man klare seg uten. Er du i et vennskap som ikke gir deg glede og positiv energi? Kom deg ut av det.

For meg er en venninne en person man har det hyggelig sammen med. En person jeg kan stole på og snakke med. En person som vil mitt beste og ønsker at jeg skal oppnå ting her i livet. Ekte venner inkluderer hverandre og tar vare på hverandre, de vender deg ikke ryggen så fort du går en annen vei. Selvfølgelig har venninner uenigheter og krangler, men det er en forskjell på å krangle litt og å være falsk.

Jeg har selv avsluttet vennskap fordi jeg ikke er interessert i å ha "venner" som ikke behandler meg ordentlig. Å bryte et vennskap kan være sårt og vanskelig, men noen ganger er det til det beste. Du skal være sammen med mennesker som gjør deg glad og som gir deg noe. Ikke falske mennesker, misunnelige mennesker eller mennesker som utnytter deg til sin fordel. Selv om livet kan føles ensomt, så vil du føle deg mye mer ensom i et vennskap der du ikke blir behandlet med respekt, enn du vil føle deg alene.

Alle mennesker kan ikke ha like god kjemi, så det gjelder å finne de vennene som passer for deg. Kanskje finnes de på skolen din, kanskje finnes de på internett eller kanskje finnes de på håndballaget. Mitt råd er i hvertfall at man ikke skal bruke tid på mennesker som stjeler energi og ikke oppfører seg som ordentlige venner. Slike vennskap vil bryte deg ned isteden for å bygge deg opp, og hva er da vitsen med vennskapet?

Hva mener du?
Har du noen gang brutt et vennskap?

Bildekilde

I det siste har jeg kommet over flere som snakker om materialistisklykke. Rett og slett kjøpe og eie ting man synes er fint. Noen har mye penger og kan gjøre som de vil, mens andre må spinke og spare til drømmekjøpet. Det kan dreie seg om drømmehuset, drømmevesken, drømmekjolen eller drømmetelefonen. Det finnes så mye vi kan kjøpe og så mye vi kan ønske oss, men hvor stor og langvarig glede gir egentlig alle disse tingene? Og hvor mye betyr det?

Jeg er en flittig bloggleser og her om dagen leste jeg at Nette Nestea akkurat har gått til innkjøp av en Chanelveske til 21 000 kroner, mens Ulrikke Lund akkurat har shoppet for det samme beløpet. Missforstå meg rett, jeg har ingenting i mot disse jentene og er stor fan av Nette Nestea, men likevel blir jeg litt trist inni meg av disse enorme summene. Tenk hva man egentlig kunne brukt disse pengene på?

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare bloggere. Det er tusenvis av mennesker dere ute som bruker enorme summer på materialistiskegoder, for ikke å nevne kongefamilien og andre kjendiser som går rundt i kjoler til flere hundretusen. Etter at jeg var i Tanzania har jeg virkelig fått et større perspektiv på ting, og når noen går ut og kjøper en liten veske til 21 000 kr, uansett hvor rik hun måtte være, så blir det for meg bare veldig forunderlig. Uansett hvor mye man vrir og vender på det så er det fortsatt bare en veske, Chanel eller ikke.

Jeg synes det er viktig å unne seg ting og det er ingen som skal fortelle noen hva som er rett eller galt når det kommer til hvordan de skal bruke pengene sine. Men noen ganger lurer jeg på om disse bloggerne, kjendisene og royalitetene går i seg selv og tenker på hva de egentlig får ut av all denne materialismen? Om de sender en tanke til mennesker som ikke har det så godt? Og om de vet at diamantkjolen de svinser rundt i faktisk kunne vært med på å finansiere et barnehjem i Tanzania?

Hva mener du?

weheartit.com

Alle har vi lyst til å være vakre mennesker. Vakre mennesker har rett og slett flere fordeler i livet, og det burde ikke være en hemmelighet. Visste du for eksempel at høye, slanke mennesker utstråler mer autoritet og har lettere for å få jobb? Verden er urettferdig, men det betyr likevel ikke at du skal tro alt du ser.

Utrolig mange jenter og kvinner leser mote- og skjønnhetsblogger, og jeg er intet unntak. De fleste bloggerne er pene jenter, men de bruker også en del hjelpemidler. Jeg kan nesten ikke nevne én toppblogger som ikke har enten restylane i leppene, extension i håret, blekede tenner eller falske øyenvipper. Og jeg sier ikke at det er noe galt i dette, jeg synes det skal være lov til å pyne litt på fasaden, alt for å føle seg vell og fresh. Poenget er at toppbloggerne er akkurat som deg og meg, vi kan også ta lekre bilder med extension i håret og poste dem på bloggen. Vi kan være, og er, like pene som dem.

Det er ikke bare bloggere som pynter på fasaden, nei, hele verden driver med dette. Bare ta en titt på disse kjendiskvinnene før og etter photoshop:




Bildekilder: google

Hender det ikke at du noen gang irriterer deg veldig over andres frekkhet? Ting noen gjør som du aldri ville gjort selv eller bare latterlige hendelser som virker helt på jordet. Jeg tar i hvert fall meg selv ofte i å bli svært forundret over andres handlinger og ikke minst frekkhet. Her er noen punkter som jeg trodde var vanlig folkeskikk:

1. Ikke fjerne bæsjestripene i doskåla.
Fy f! Æsj! Noen ganger når jeg er på offentlig kvinnetoalett og ser dette, jeg blir målløs. Finnes det så ekle kvinner?

2. Legge til folk på facebook og ikke si hei til dem på gata.
Hva prøver de å oppnå?

3. Legge igjen "Fin blogg" kommentarer hos andre, KUN for at de skal besøke bloggen din.
Nå har dette blitt tatt opp på såå mange blogger og fortsatt er det noen brødgjøker som holder det gående.

4. "Glemme" at du har lånt penger av noen for så å aldri betale tilbake.
Man skal tilby seg å betale tilbake selv om det er kun 20 kr! Det er utrolig frekt å ta det som en selvfølge at andre har lyst til å spandere på deg.

5. Hvis vennen/kollegaen din har en pose med godteri/drops/lakris/gulerøtter, så tar du fram hele hånden for at de skal helle mest mulig i den, isteden for å plukke 2-3 stykker.
Jeez, hva lærte du egentlig hjemme hos foreldrene dine?

6. Ta andres idéer, bloggidéer, tekster og bilder å late som det det er ditt eget.
Jeg har sett både toppblogger og mindre blogger som stjeler ideer fra andre og tar det som sitt eget. Jeg synes det er utrolig smålig og dårlig gjort!

7. Stadig sitte på med andres biler uten å betale for deg.
Selvfølgelig gjør venner hverandre tjenester, men sitter du ofte på med en venn eller venninne må du betale for deg. Det er IKKE gratis å ha bil.

8. Hundeiere som har hunden løs når det er bånntvang.
Man kan ikke bare regne med at andre synes det er greit, noen er faktisk veldig redd for hunder. Sykt frekt.

9. Når man jobber i butikk og sier hei til kunden, også sier ikke kunden hei tilbake, men babler i vei.
Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har tenkt: "For et mennesket!" i butikken der jeg jobber.

10. Småbarnsforeldre som turer fram i gata/i butikken/på bussen uten å ta hensyn til andre.
Du har selv valgt å bli gravid. Ta ansvar for det!

Hva synes du er frekt?

Bildelink

Før jeg starter dette innlegget må jeg bare si tusen takk til Anette Haga som linket til bloggen min, og til alle mine nye blogglesere og følgere på bloglovin'. Det er utrolig gøy når nye mennesker oppdager bloggen og gir den så gode tilbakemeldinger. Det gjør meg utrolig glad og motivert, så tusen takk til dere alle, håper dere følger meg videre! PS: Grunnen til at jeg ikke blogget i går var fordi jeg campet med kjæresten, hoho.

Du vet den første forelskelen, der kjærlighet gjør blind og du tror du elsker? Det er ikke engang sikkert at du kjenner fyren, kanskje har du snakket med han et par ganger, kanskje har du aldri snakket med han. Likevel er det noe som gjør at følelsene dine bobler over, du er bare såå forelsket. Mest sannsynelig fordi han er så kjekk og sjarmerende. Ikke fordi du kjenner han.

"Like barn leker best" er det noe som heter, og i de fleste tilfeller er dette sannheten. Det hender vi mennesker tror vi har funnet kjærligheten fordi forelskelsen er stormende og begjæret til å ta på, men det er ikke alltid slik. Etter hvert vil flammen bli svakere og det er da man vet om man har funnet sin sjelevenn. Det er nemlig personligheten, nesten ene og alene, som avgjør om et kjærestepar vil holde lenge. Ikke utseende, status og forelskelse ved første blikk.

De parene som holder lengst har ofte lik humor, samme verdier og ønsker i livet, noenlunde lik utdanning og de samme holdningene. Det som skjer når par "vokser fra hverandre" er ofte at personligheten trer klarere frem og man finner ut at man egentlig ikke er så like, og har kanskje aldri vært det. Og grunnen til at dette skjer er fordi vi ofte velger kjærester på et overfladisk plan, etter utseende og status. Et godt tips er derfor å se forbi alt det overfladiske og heller gå ordentlig inn for å bli kjent med personen, for det er nettopp da at du har muligheten til å møte mannen i ditt liv. Og det er nettopp da du har sjansen til å bli lykkelig.

Hvor mye betyr personlighet vs. utseende for deg i et forhold?

Shallow Hal er et godt eksempel på dette.



Visste du at overvektige mennesker, altså veldig overvektige, sitter på rompa omtrent 2 timer og 30 minutter mer enn slanke mennesker? Ny forskning viser nå at å sitte på rompa er en av de farligste årsakene til at vi blir tjukke og late. Vi nettshopper, vi bruker bilen til det meste, noen av oss har hushjelp og vi bruker ekstremt mye tid i sofaen foran TV'n. En studie fra Mayo Klinikken i Rochester, Minnesota, beviser nå at de menneskene som er i litt aktivitet hver dag har en mye bedre helse. Get up! Get up! Get up!

Hvis du er en av de menneskene som sitter mye på rompa, så tilsvarer faktisk dette at du legger på deg 4,5 kilo mer i året enn dine litt mer aktive venner. Dette handler ikke om at du skal trene aktivt 3-5 ganger i uka, men det er snakk om å gjøre mer i hverdagen. Gå til jobben, sykle til butikken, ta trappen istedet for heisen, gjøre husarbeidet selv, bruke beina på shopping eller gå til anskaffelse av en tredemølle foran TV'n. Visste du at hvis du går 1,6 kilometer i timen kan dette fullstendig forandre helsen din?

Budskapet er enkelt: reis deg mer fra sofaen, bruk beina mer og få i gang kroppen! Jeg skal i hvert fall bli mye mer oppmerksom på dette og bruke beina der jeg kan.

Fikk du en oppvekker?
Er du fink til å bruke beina?



Kilde: Sitting isn't pretty //

Stolthet er noe de fleste mennesker setter høyt, og derfor kan det være veldig vanskelig, og sårt, å svelge sin stolthet, for eksempel ved å innrømme at man har sagt eller gjort noe feil. Hvis du har gjort noen du er glad i urett er det utrolig viktig at du ber om unnskyldning. En unnskyldning er en veldig enkel handling, men for mange utrolig vanskelig å gjennomføre. På grunn av at noen ikke klarer å si unnskyld ryker gode vennskap og familiebånd, er det virkelig verdt det?

Det første du må gjøre er å finne ut hva du ber om unnskyldning for. Har du sagt noe feil? Har du fortalt en hemmelighet videre? Har du gjort noe urettferdig? Det er ingen vits i å be om unskyldning hvis ikke den er ekte og troverdig, og det er nettopp derfor du må være helt klar på hva du faktisk har gjort feil. Hvis du ikke vet det og egentlig ikke synes at du har gjort noe galt, kan du fortelle nettopp dette og uttrykke at du er lei deg fordi du har forårsaket at noen andre har blitt lei seg.

Det er også vikig at du tar fullt ansvar for dine handlinger. Du skal ikke skylde på noen andre eller fortelle at noen andre er medskyldig. Det er godt mulig at dere er flere om å såre, men du kan ikke unnskylde for noen andre enn deg selv. En unnskyldning fulgt av bortforklaringer og dårlige grunner er ingen unnskyldning, og føles heller ikke ut som en. Ta ansvar!

Når du har bestemt deg for å si unnskyld, må du finne et passende tidspunkt for unnskyldelsen. Det aller beste er kanskje å si det med engang, men som oftest trenger folk tid til å roe ned følelsene og tankene rundt det som har skjedd. Det er uansett viktig å tenke på at jo fortere du sier unnskyld jo mer sannsynelig er det for at den andre parten vil forstå at du angrer på det du sa eller gjorde.

For å gjøre unnskyldningen lettere for deg selv kan det være en idé å skrive den ned på papiret. Planlegg hva du skal si og hvordan du skal si det. Forklar hvordan du føler det og hvorfor du gjorde som du gjorde. Det er viktig at du går rett på sak slik at det ikke er uklart hva du unnskylder deg for og at du mener det du sier. Tilslutt kan du kanskje spørre om det er noe du kan gjøre for å rette opp feilen?!

Grunnen til at vi sier unnskyld er fordi vi har verdifulle vennskap med mennesker som vi gjerne vil bevare. Tenk over disse tingene hvis du krangler med et menneske: Er det virkelig verdt å la være å si unnskyld hvis vennskapet blir ødelagt? Hvor mye betyr egentlig dette menneske for meg? Hvordan vil livet mitt være uten dette menneske? Det er som regel mye bedre og enklere å si unnskyld enn å la gode vennskap og familierelasjoner gå til spille bare fordi vi "skal ha rett" eller "vi gir oss ikke på det". Tenk så mye vonde følelser og bitterhet det bringer med seg. Ender det med at de ikke aksepterer unnskyldningen fortjener de den trolig ikke, og du kommer seirende ut av det likevel.

Er du flink til å si unnskyld?

Bilde

Jeg er utrolig glad i dyr og i løpet av mitt unge liv har jeg allerede klart å eie: gullfisker, en hamster, en kanin, en katt, en fugl og to hunder. Jeg har altså vært innom de fleste små kjæledyrarter, men i skrivende stund har jeg kun ett dyr, og det er min 13 år gamle elghund Sako som har fulgt meg siden jeg var liten.

Selv om jeg er dyrevenn og veldig opptatt av dyrs velvære, er det visse ting som forundrer meg. Det er spesielt én ting jeg har tenkt på og det er folk som behandler dyrene sine som mennesker. De kan for eksempel bruke tusenvis av kroner på operasjoner, ha en gravplass i hagen, behandle dyra som kongelige eller, som jeg synes er dyreplageri, holde liv i dyrene sine så lenge som mulig selv om det kanskje ikke er til dyrets beste. Jeg forstår veldig godt at folk blir svært knyttet til dyret sitt (og ærlig talt bryr jeg meg egentlig ikke om de bruker tusenvis at kroner på det) men det handler om å sette ting litt i perspektiv, og jeg synes det er viktig å skille mellom dyr og mennesker, for det er en forskjell.

I nabolaget der jeg bor er det en dame som eier en hund som nesten ikke kan gå. Hunden er eldgammel og har for lengst utspilt sin rolle, den har det ikke noe godt lenger! Den halter avgårde og ser veldig stakkarslig ut. Etter min mening er dette dyreplageri! Når en hund blir såpass gammel og sliter med f.eks. sykdommer, dårlige ledd eller noe annet, da er det på tide å la den få slippe. Man skal jo tenke på dyrets beste, ikke seg selv.

Hva mener du?



.

Noen selger den, mens andre kjøper den. Noen svelger den, mens andre frykter den. Sperm er både elsket og hatet, og uten den hadde verden vært veldig ensom. Sædcellen er jo med på å lage barn. I dette innlegget kan du bli litt bedre kjent med sperm og sædceller, kanskje lærer du noe nyttig?

• 90 % av sædcellene som kommer ut av en mann er deformert. Unormal sperm? Helt normalt.
  
  
• En halv spiseskje sperm er omtrent det som kommer ut når en mann ejakulerer.
  
  
• Sædcellene har på seg hatter, kalt akrosomer. Disse inneholder sterke kjemikalier som blir frigjort når sædcellen treffer egget til kvinnen. Kjemikaliene smelter eggets overflate og borer et hull slik at et barn kan bli til.
  
  
• Én testikkel produserer nok sperm til å lage et barn. Er man nødt til å fjerne en testikkel vokser som oftest den gjenværende seg litt større for å produsere mer sperm.
  
  
• Det kreves kun én sædcelle for å befrukte et egg, men det er 200 millioner som konkurrerer om plassen.
  
  
• Kvinner er født med alle eggene de noen gang vil ha, mens menn produserer sperm ut i evigheten. Hele dagen, hver dag og i gjennom hele livet. Når menn blir eldre blir spermet litt dårligere, men gamlingene slutter heller ikke å produsere sperm.
  
  
• Sædcellene er ekstremt små, man trenger et mikroskop for å se dem og de måler omtrent 50 mikrometer.
  
  
• Dødt sperm kan også lage barn. For å få barn på den naturlige måten er sædcellen nødt til å kunne svømme, men ved kunstig befruktning bruker legen bittesmå glassrør til å befrukte egget. Det eneste som betyr noe når man lager barn er DNA'et inni sædcellen.
  
  
• På immunsystemet kan sædcellene virke truende og for å forhindre at immunsystemet dreper sædcellene produserer testiklene spesialceller som beskytter dem.
  
  
• En sædcelle kan leve inni kvinnekroppen i omtrent 2 dager, så vær obs på at du tar den p-pilla til riktig tid de kommende dagene også!
  
  
• Når sædcellen smelter sammen med egget bytter kromosomene deler av DNA'et sitt. Men det finnes et unntak, en manns Y kromosom har ingen konkurrent i kvinnens egg og blir derfor ført videre helt uendret fra far til sønn. Faktisk så er en manns Y kromoson helt lik hans fars, hans bestefars og hans oldefars.
  
  
• Menns testikler er akkurat som en fryser, de har en temperatur som er omtrent 13 grader lavere enn resten av kroppen.
  
  
• Det tar omtrent 2 måneder å lage en sædcelle.

Hvilken fakta synes du var mest forundrene?

Kilde: 15 crazy things about sperm

Vi mennesker kommer i alle slags former og fasonger. Noen av oss er pæreformet, mens andre er som fyrstikker. Noen bruker large, mens andre bruker small. Vi er forskjellige, og vi har alle noe vi er stolt av ved kroppen vår og noe vi misliker. I hvert fall er det slik for de fleste. På grunn av at vi har forskjellige former må vi også bruke forskjellige størrelser, men hvorfor er det slik at folk ofte liker å fortelle om størrelsen sin hvis de bruker small, men aldri tørr å si det høyt hvis de bruker large?

Bloggverden sirkulerer for det meste rundt mote og klær, og det er ikke så veldig rart med tanke på at vi er veldig opptatt av utseende. En ting jeg derimot har lagt merke til, som forundrer meg, er noen av toppbloggernes behov for å legge ut bilder av størrelsene på klærne sine. Enten et eget bilde av merket og størrelsen, eller et bilde tatt slik at det er meningen at størrelsen skal syntes. Selvfølgelig er størrelsene i x-small eller small. For å være ærlig synes jeg det er utrolig patetisk. Jeg får rett og slett litt avsmak på disse bloggerne. De vet at de er forbilder for veldig mange unge jenter, men fortsatt er det viktigere for dem å presisere at de bruker størrelse X-SMALL enn å være sunne forbilder.

Slik jeg ser det er det absolutt ikke størrelsen som avgjør om man ser flott, sexy eller attraktiv ut. Hvordan klærne sitter, hvordan man bærer klærne og hvordan holdning man har er det som teller. Jeg synes altfor mange shopper etter størrelse og mote, enn passform og riktig farge. Det er virkelig på tide at folk begynner å shoppe etter kroppen sin. Størrelse er bare et tall, og large kan være like flott som small.

Hva mener du?

 Jeg er forresten "Ukens Gudinne" på gudinne.no, sjekk ut intervjuet HER.

.

Sjalusi er en veldig vond følelse og den har ødelagt mange parforhold. Frykt, usikkerhet og sinne er bare noen av de følelsene man kjenner på når man er sjalu, og det er ikke godt. Negative tanker som preger tilværelsen tærer veldig mye på kjærligheten, men hvordan kan man bli kvitt disse tankene og følelsene?

Det som skjer når vi blir sjalu er at vi tror kjæresten vår kanskje synes noen andre er mer attraktive enn oss selv, og dermed frykter vi at han slal avvise oss. På grunn av at vi føler oss truet utvikler vi sjalusi for å mestre denne frykten. Ofte er det slik at mennesker med lav selvtillit er mer sjalu, dette kan skyldes at de ikke føler seg gode nok for partneren sin. I en slik situasjon er det veldig viktig å jobbe med selvfølelsen (Sjekk disse innleggene for tips til bedre selvtillit: Bedre selvfølelse nå!, Bli mer fornøyd med utseende, Noen tips til god selvtillit, Slik liker du deg selv bedre og 3 tips til god selvfølelse ).

For det første må det nevnes at litt sjalusi bare er sunt, noen prøver til og med å gjøre kjæresten sjalu med vilje. Kjenner vi den ekle stikkende følelsen når typen "flørter" med noen andre, så vet vi i hvert fall at vi bryr oss om han. Mye og unødvendig sjalusi, derimot, er ikke sunt, det er plagsomt. De første spørsmålene du bør stille deg selv når du blir sjalu er: Har jeg en god grunn til å bli sjalu nå? Hvorfor blir jeg sjalu nå? Pust dypt et par ganger og ro ned følelsene. Selvom han snakker og ler med en annen jente betyr det ikke at han ikke elsker deg. Dine sjalusi tanker trenger ikke å være realiteten.

Husk også at du defineres av dine handlinger, ikke av dine tanker. Isteden for å stadig spørre partneren din om hvor han skal, hvem han skal med og når han kommer hjem, kan du heller prøve å bite det i deg. Finn på noe morsomt med noen venninner isteden eller lei en god film for å få tankene over på noe annet. En kjæreste som stadig maser og gnåler, enten det er face-to-face eller på melding, er ikke særlig attraktivt.

Selv om du ikke skal mase på partneren din, skal du ikke vær redd for å snakke med han om sjalusien din. Du trenger ikke plumpe ut med: "Du elsker meg ikke lenger, jeg så deg med den dama!!", men isteden kan du prøve denne versjonen: "Jeg føler meg litt sjalusi/usikker på ditt forhold med henne. Kan vi snakke om det?" Det føles alltid deilig å få satt ord på følelsene og ekstra deilig å bli forsikret om at du fortsatt er elsket.

Tilslutt kan du stille deg selv spørsmålet: Er jeg i et godt parforhold? Skriv ned noen positive og noen negative sider ved parforholdet ditt i en bok, så blir det klarere for deg hva du verdsetter og ikke i forholdet ditt. Kommer du til den konklusjonen at du er i et godt parforhold, har du mest sannsynelig ingen grunn til å være sjalu. Kommer du fram til at du ikke er i et godt forhold, bør du enten ta en ordentlig prat med kjæresten din eller avslutte hele forholdet.

Er du ofte sjalu?
Har du noen tips mot sjalusi?

Bilde

Jeg er ekstremt anti-røyk og har aldri røyket en sigarett i hele mitt liv. Hvorfor? Spør du kanskje. Alle har vel prøvd det én gang bare for å teste ut hvordan det er. Nei, ikke jeg, og det forundrer meg faktisk at så mange unge mennesker velger å røyke. Ja, for det er et valg. Og med all den informasjonen vi har i dag om hvor farlig røyk er, hvorfor velger noen å røyke? Det er meg et under.

La meg først si at jeg ikke har noe i mot personer som røyker. Det er et personlig valg og det kan være tatt på mange grunnlag. De jeg derimot har noe i mot er røykere som ser på røyken sin som en livsnødvendighet. Egoistene som mener de har en rett til å røyke hvor de vil og når de vil. Ta f.eks. en jobbsituasjon, røykere tar kanskje en 5 minutterspause én gang i timen og på 8 timer blir det faktisk 40 minutter! Det vil si at røykerne får omtrent 40 minutters lengre pause enn hva ikke-røykerne får. Det er både irriterende og urettferdig for oss ikke-røykere som faktisk jobber når vi er på jobb.

Jeg vet det er ekstremt vanskelig å slutte å røyke og jeg ber heller ingen om å gjøre det. Det jeg ønsker er at røykerne skal ta hensyn til sine medmennesker, hvilket jeg opplever ofte at de ikke gjør. De røyker på uterestauranter (deilig å få den røyken i trynet), de røyker på bussholdeplasser (takk for at du forgifter meg), de røyker i folkemengder og værst av alt, de som røyker inne med sine barn.

Visste du at 70 % av alle mennesker plages av andres røyk? Passiv-røyking (når man selv ikke røyker, men puster inn andres røyk) kan forårsake en rekke hjerte- og lungesykdommer og fører hvert år til 600.000 dødsfall? Barn av røykere har generelt flere problemer og sykdommer? Det vil si at du som røyker i nærheten av andre og gjør andre mennesker til ufrivillige passive-røykere, du er med på å ta 600.000 liv i året. Har du tenkt på det?

Som sagt har jeg ingenting i mot mennesker som røyker, men jeg har noe i mot de holdningene som mange av røykerne har. Det er ikke greit å forpeste andre med røyken sin, og det er ikke røykeren som skal avgjøre om det er et problem, det er faktisk oss som blir passive-røykere. Du som røyker i din egen stue, du som går vekk fra andre på bussholdeplassen når du fyrer en røyk og du som prøver å ta hensyn. Takk til deg, men husk at tobakk er antagelig det stoffet som dreper flest mennesker i verden hvert år. Er det virkelig verdt det?

Røyker du? Hvorfor, hvorfor ikke?



Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO) // Bilde

Mennesker har forskjellige typer hår på hele kroppen. Vi har langt hår (på hodet, i armhulene og i skjegget), vi har stritt hår (i nese og ører, øyenvipper og øyenbryn) og vi har kroppshår. Hele kroppen vår er faktisk dekket av hår, bortsett fra håndflatene, under foten, i slimhinner og på leppene. 25 % av dette håret befinner seg på hodet.

Vi mennesker har omtrent 100 000 hårstrå på hodet. Blondinene er de med flest hårstrå og har hele 140 000 hårstrå, brunettene har 110 000 hårstrå og rødtoppene har omtrent 90 000 hårstrå på hodet. Hodehåret vokser mellom 0,25 til 0,4 millimeter per dag, og når vi regner på det blir resultatet: 2,1 mm på en uke, 1 cm på en måned og 12 cm i året. Selv om håret vokser 90 % av tiden er det også helt normalt og miste ca 100 håstrå om dagen.

Noen andre morsomme fakta om håret:

          - Maksimal hårlengde: 70 til 90 cm.

          - Hårets diameter: 0,1mm.

          - Kvinnelig hår vokser senere en mannlig hår.

          - Hårets levetid er mellom 2 og 7 år.

          - Fuktighet strekker håret.

          - Hyppig vasking av håret øker ikke håravfall.

          - Håret vokser fortere i varmt klima.

          - Eldre har tregere hårvekst og tynnere hår.

          - Hårklipp virker ikke inn på hårveksten.

          - Vått hår bør ikke gnikkes, siden håret er veldig følsomt.

Disse morsomme faktaene ble jeg tipset om av en god venninne og de stammer fra Frisørsiden.no.

Hvordan hår har du? Langt, kort, tynt, tykt, blondt, krøllete?

Her er håret mitt krøllet hos frisøren.

Jeg elsker å være kvinne og kjenner det bruser i blodet så fort jeg ser eller hører noen som rakker ned på kvinners egenskaper, intelligens eller praktiske sans. Når det er sagt, så er jeg også ganske overbevist om at kvinner og menn er likestilt. Det er ikke kjønnet som avgjør om vi er en god advokat eller en god sykepleier, det er personligheten.

Tidligere i dag kom jeg over en boken "Man Down" skrevet av Dan Abrams som utelukkende hevder at kvinner faktisk er bedre enn menn. I følge denne boken, basert på forskning, er kvinner bedre politi, bedre leger og bedre sjåfører. Ikke nok med det, men vi er også flinkere til å takle kjærlighetsbrudd. Grunnen til dette er derimot ganske logisk; vi er mye flinkere til å snakke om probleme våre og bearbeider de derfor raskere.

Noe av det som overrasket Abrams mest når han skrev boken sin var at kvinner er bedre politikere og bedre verdensledere enn menn. De har sikret mer kaptial til sine velgere og de har sponset flere lovforslag og lovforsalgene var mer populære, sier han. Menn derimot er mer dumdristige og har faktisk 82 % større sjanse for å bli truffet av lynet nettopp fordi de tar flere sjanser enn kvinner.

På den andre siden, for å trøste menn litt, så viser forsking at menn er flinkere til å parkere, har bedre langsyn, er flinkere til å lese kart og er flinkere til å slanke seg. Studier viser også at menn faktisk behandler vennene sine bedre enn kvinner gjør, og dette synes jeg egentlig ikke er så overraskende med tanke på hvor bitchy vi kvinner kan være.

Jeg anbefaler forresten alle å se filmen North Country med Charlize Theron i hovedrollen. Den er basert på en sann historie og handler om en gruppe kvinner som kjemper for sine rettigheter på en ekstremt mannsdominert arbeidsplass. Jeg synes den var veldig bra og ikke minst spennende.

Tror du kvinner er bedre enn menn?
Eller tror du vi er likestilt?

I dag kårer forresten Martine vinneren av Norges fineste bunad. Jeg er nr. 18 med Øst-Telemark beltestakk og må ærlig si jeg synes den er blant de fineste. Har du lyst til å gi meg en stemme? Klikk her. Jeg blir i såfall veldig glad.

Bilde fra filmen North Country.

Jeg er definitivt hudtype 1 - aldri brun, alltid brent, og nå som sola er på vei for fullt er det viktig at jeg finner fram blokkeringsmidlene. For mange handler sommeren om å bli brun, helst brunest av alle, men ikke svart som en afrikaner. Slik jeg ser det er det ikke hudfargen som avgjør om man er pen eller ikke, det er gløden i huden som avgjør det. Blek, gylden, brun, svart, det spiller ingen rolle hvilken farge du har, så lenge huden din ser sunn ut.

90 % av hudens aldring forårsakes av soling, 90 %!! Det er ikke slik at vi skal holde oss unna solen, solen gir oss faktisk D-vitaminer, men vi trenger ikke oppholde oss mer enn 10-15 minutter i sola før dette lageret er fylt opp. Den ekstreme solinga som nordmenn holder på med er farlig, men det som kanskje bekymrer flere er at man får rynker, masse rynker. Og hva er egentlig pent med å være brun, 40 og se ut som en shar pei (du må google shar pei).

I følge Lommelegen er disse tipsene lure å ta med seg ut i solskinnet:

          - Bruk en solkrem som beskytter mot både UVA og UVB. 

          - Bruk faktor 15 eller mer, og smør deg hver andre til tredje time.

          - Ta pauser fra solen, speiselt mellom klokken 12 og 15.

          - Unngå steking, du får mye finere brunfarge ved å bevege deg rundt i sola.

          - Husk at solbrenthet ikke vises før 8 timer etter at skaden er skjedd, så vær føre var.

Skulle du likevel være så uheldig å bli solbrent, kan du kjøle ned solbrentheten med en blanding av 50/50 melk og vann, og smøre på aloe vera.

Hvor viktig er det for deg å bli brun?



Kilder: Klikk // Lommelegen

Selvom man ikke er fan av MGP og egentlig synes det er passe harry, så kan man ikke unngå å få med seg noe av det som skjer. I går var det semifinale og Norges Stella Mwangi med låtå "Haba Haba" kom ikke videre. Overrasket?

I begynnelsen synes jeg egentlig låta var ganske fengende, men ærlig talt så er den faktisk veldig dårlig. For det første består den ikke av mer enn 3-4 setninger og en haug med repetisjoner, og for det andre så kan ikke jenta synge for fem øre. Jeg er faktisk sikker på at de fleste kan synge "Haba, haba my grandma told me" nokså greit.

Grunnen til at hun ikke kom videre kan være mange. Det spekuleres blant annet i at noe av grunnen kan være fordi hun er afrikansk og fordi sangen ikke representerer Norge eller Europa på noen som helst måte. Det heter jo tross alt Eurovison Song Contest. Andre mener derimot at Øst-Europere kun stemmer på seg selv, men det synes jeg blir latterlig å påstå. Alexander Rybak vant. Olsen Brothers vant. Lordi vant. Charlotte Nilsson vant, osv.

Stella virker som en gladjente og har fin utstråling, men sangen og stemmen er dessverre ikke noe å skryte av. Hva mener du?

Kilde

Jeg er så LEI. Uansett hvor jeg kjører, når jeg kjører eller hvor langt jeg kjører, så møter jeg en møkkatrafikkant på veien. Jeg skal absolutt ikke karakterisere meg selv som den perfekte sjåfør, men jeg følger i hvert fall de GRUNNLEGGENDE reglene. Her er listen som får det til å koke i blodet når jeg kjører bil:

• Du som ikke blinker.
  Tror du at alle andre er synske du eller? Late traffikanter er definitivt de verste, og du som ikke blinker er en LAT trafikkant. Jeg tror 90 % av alle bilkjørere gir en lang fjert i å blinke i rundkjøringer og jeg synes det er helt bak mål. Jeg vil vite hvor du skal, og jeg vil vite det fordi det gir bedre flyt i trafikken, og fordi det skaper trygg trafikk.
  
  
• Du som kjører 20 + km over fartsgrensa.
  Er du klar over at du setter både deg selv og ANDRE i fare? Du tror kanskje du har kontroll, men i mine øyne er du en drapsmaskin. Visste du at dersom alle overholder fartsgrensa, vil antall drepte reduseres med 25 %? Det vil si 60 liv i året!
  
  
• Du som kjører 10 - km under fartsgrensa.
  Du er antageligvis gammel og redd, og burde forlengst fragitt deg førerkortet. Det er ekstremt irriterende for andre trafikkanter at du snegler deg bortover vegen. Irriterte trafikkanter skaper farlig trafikk. Kan du ikke følge trafikken er du heller ikke egnet til å delta i den.
  
  
• Du som kjører klint opptil andre biler.
  Visste du at hver femte trafikkulykke skyldes påkjøring bakfra? Det er på grunn av sånne som deg. Hvis du tror at det hjelper å ligge klint opptil bakruta for å få den foran til å kjøre fortere, er du dum. På meg har det i hvert fall motsatt virkning. Hørt om bremselengde?

Etter hva jeg har opplevd finnes det altfor mange egostiske traffikanter, som vanlig handler det bare om meg, meg meg. Jeg skal først fram, jeg orker ikke blinke, jeg kjører som jeg vil, jeg synes det er gøy å kjøre fort. Du er faktisk ikke alene i trafikken, i trafikken er vi mange og vi må samarbeide. I år har allerede 42 personer mistet livet og 92 personer har blitt hardt skadd i trafikken. Er det verdt det?

Hva irriterer deg i trafikken?

Kilder: Trygg Trafikk // Statistisk Sentralbyrå // Bilde


Jenters vagina er ikke akkurat noe som blir snakket om til enhver tid. Det er nesten litt tabu. Jeg vil faktisk påstå at det er mye mer vanlig å snakke om gutters genitalier. Det må vi gjøre noe med. Her er 15 fakta om vagina, or the vajayjay.

• Kjønnshår har 3 viktige funksjoner; 1. Det beskytter vaginaen, 2. Det viser en potensiell partner at du er klar for å reprodusere, og 3. Det fungerer som et feromon, et duftstoff, som tiltrekker en potensiell partner til det riktige området.
  
  
• Det er 8000 nerver i klitoris, tilstede kun for kvinnens nytelse.
  
  
• Den gjennomsnittelige vaginaen er mellom 7-10 cm lang. Den kan utvides med omtrent 200 %, så ikke vær redd hvis du er trang første gang du har sex. Husk at vaginaen er laget for å føde barn, den er ekstremt elastisk.
  
  
• Vaginaen er ikke en åpen kanal inn til resten av kroppen. Selvom sperm vil kunne svømme gjennom et bittelite hull i livmoren, vil f.eks. en tampong være altfor stor. Så ikke vær redd for å miste noe der inne.
  
  
• Blir du rammet av sykdommen bekkenprolaps kan vaginaen din faktisk falle ut eller vrenge seg. Ikke vær redd, det kan fikses og rammer ofte eldre mennesker.
  
  
• Vaginaer har noe til felles med haier. Begge inneholder skvalen, et stoff som finnes både i livmoren til haien og i naturlig vaginalt glidemiddel.
  
  
• Du kan fortsatt få kjønnsykdommer selvom du bruker kondom. Huden i vaginaen kan komme i kontakt med et infisert område på penis, og vips! OBS, dette betyr IKKE at kondom ikke er viktig og meget forebyggende.
  
  
• Alle vaginaer er forskjellige. Noen har lange kjønnslepper, noen har korte. Noen har kjønnslepper som henger ut, andre har kjønnslepper som er fint pakket inn.
  
  
• Håret på hodet ditt kan leve opptil 7 år, mens kjønnshår har en levetid på kun 3 uker. Og det er nettopp derfor de ikke gror seg så lange.
  
  
• Ordet "vagina" har latinsk opprinnelse og betyr "sliret til et sverd". Liker du ikke ordet? Finn på ditt eget, og ikke vær redd for å snakke om det.
  
  
• Kun 30 % av kvinner får orgasme kun ved sex alene. De fleste kvinner som får orgasme under sex har funnet ut hvordan de stimulerer klitoris enten ved å bruke fingrene eller ved en spesiell stilling.
  
  
• Forskning viser at det føles godt å bli stimulert på G-punktet fordi det ligger rett over en dyp del av klitoris.
  
  
• Fittepromp er helt normalt og skjer med de fleste kvinner, f.eks. under sex eller ved trening.
  
  
• Noen kvinner kan faktisk sprute under en orgasme, men du er helt normal hvis du ikke gjør det også.
  
  
• Trygg sex er sunt. Det minimerer sjansen for at du får en hjertesykdom eller et slag, reduserer sjansen for brystkreft, forbedrer immunsystemet, hjelper deg å sove, får deg til å se mer ungdommelig ut, reduserer mensensmerter, kan hjelpe kroniske smerter, reduserer risikoen for depresjon, synker stressnivået og forbedrer selvtillitten. Hva venter du på?

Lærte du noe nytt?

Kilde: 15 crazy things about vaginas

Bildekilde

Jeg må bare si det: Jeg elsker Norge! Hvor enn jeg er i verden, om det er Sverige eller Tanzania, så tenker jeg alltid: "Jeg er så heldig. Jeg bor i Norge." Er det kanskje litt typisk norsk? Å være stolt av landet sitt. Vi feirer tross alt nasjonaldagen som ingen andre på 17.mai. Et stolt folkeslag uten tvil, men hva annet et egentlig typisk norsk?

Kina har ris, Danmark har vindmøller, USA har hamburgere, Italia har pizza og vi nordmenn har brunost. Brunosten. Den er jo nesten et nasjonalsymbol sammen med ostehøvelen. Jeg husker når jeg skulle på klassetur til Danmark, da var det nesten obligatorisk å ha med brunost og ostehøvel til vertsfamilien. Foruten brunost, er vi nordmenn også ganske kjente for matpakke, nisser, troll, lutefisk og rakefisk.

Er det noe de fleste nordmenn kjenner til, så er det janteloven; Du skal ikke tro at du er noe. Å stikke seg ut i mengden eller skryte av seg selv burde være forbudt ved lov. Det er virkelig trist at det er slik, men det er ingen hemmelighet at janteloven har et godt grep rundt det norske folket.

Gå på tur og dra på hyttetur er også typisk nordmenn. Klage er vi enda flinkere til, men selvom vi kan virke kalde, så er vi også høflige og takker for maten. Nordmenn er i tillegg blant de beste i verden til å snakke engelsk, og ikke nok med det, norsk blir sammen med fransk regnet som å være blant de vakreste språk i verden.

"Det er typisk norsk å være god", sa Gro Harlem Brundtland under OL på Lillehammer i 1994. Det er vel ingen som kan nekte for at visse nordmenn er født med ski på bena?

Er du glad i Norge?
Hvor ville du ellers bodd?

Fra 50-talls party på skjærstorsdagen.

Kilde: Daria

Nå har jeg svart på alle spørsmålene i forrige innlegg, så det er bare å lete fram navnet ditt for å finne svaret. Tusen takk for alle utrolig hyggelige kommentarer, dere gir meg inspirasjon til å blogge videre =)

Det finnes egne blader fylt opp av kjendiser, side opp og side ned om livet til noen vi ikke engang kjenner. De er ofte vakre, smarte eller talentfulle, og vi elsker å vite alt om deres privatliv. Hvorfor er det slik?

Når kjendiser er på sitt beste viser de seg fra sin mest fantastiske side. De inspirerer oss. Mennesker som er vakre inspirer oss. Mennesker med nydelige sangstemmer inspirerer oss. Mennesker som sparker fotball som ingen andre inspirer oss.Vi får en dyp respekt for slike mennesker, og de får oss til å ønske mer for vårt eget liv

Kjendiser feiler også. De er ikke perfekte, og det er vel denne siden sladrebladene er mest opptatt av. Likevel, de viser oss at selvom de utgir seg for å være perfekte, så kan de også gjøre feil. De er mennesker. De feiler.

Hundrevis av kjendiser viser oss også hvor lett det er å tiltrekke seg oppmerksomhet. Disse kjendisene derimot, er ikke de vi ser opp til, eller de som blir store stjerner. For å utmerke seg som person, og bli et forbilde for mange mennesker, er det ikke nok å bare eksistere. De store stjernene viser oss at for å nå sine drømmer, må man putte sitt hjerte og sin sjel inn I sitt arbeid. Og kanskje det er nettopp derfor vi trenger kjendiser, for å finne inspirasjon til å nå vårt fulle potensial?

Hva mener du?

.

Jeg kom over en utrolig morsom side, nemlig Fun Facts, som består av alle mulige fakta om dyr, mennesker, jorda osv. Jeg har samlet sammen noen av mine favoritter.

1. Den menneskelige hjernen har kapasaitet til å lagre alt du opplever.
2. Det er omtrent 200 lik på Mount Everest.
3. Katter og hunder kan høre ultralyd.
4. Sjansen for at du dør når du er på vei for å kjøpe en lottokupong er faktisk større enn at du vinner i lotto.
5. Hvis du skriker i 8 år, 7 måneder og 6 dager, har du produsert nok lydenergi til å varme opp en kopp kaffe.
6. 1 av 3 hundeeiere sier de har snakket med hunden sin på telefonen.
7. Gjennomsnittspersonen bruker omtrent 3 år av livet sitt på do.
8. I Kentucky, USA, kreves det at hver innbygger dusjer/bader minst en gang i året. Det står i loven.
9. Barn ler omtrent 400 ganger daglig, mens voksne kun ler omtrent 15 ganger daglig.
10. Gjennomsnittspersonen sovner etter 7 minutter.
11. Du deler bursdagen din med minst 9 millioner andre mennesker rundt om i verden.
12. Verdens yngste foreldre var 8 og 9 år og levde i Kina i 1910.
13. Den gjennomsnittelige single mannen er 2,5 cm kortere enn den gjennomsnittelige gifte mannen.
14. Flodhestens melk er rosa.
15. Skilpadder kan puste gjennom rompa.
16. Skuddsikre vester, vindusviskere, brannstiger/nødutganger og printere, ble alle oppfunnet av kvinner.
17. Omtrent 200 babyer blir født rundt om i verden hvert minutt.
18. Du forbrenner flere kalorier når du sover enn når du ser på TV.
19. Akkurat som fingeravtrykk har hvert mennesket sitt unike tungemønster.
20. Solen er 330,3 ganger så stor som jorda.

Hvilken er din favoritt?

.

Jeg kom over en ganske interessant artikkel skrevet av psykologen Douglas LaBier som omhandler de 3 forskjellige sextypene, nemlig "hook-up-sex", "giftesex" og det "å elske". Poenget er at vi har forskjellig typer sex, med forskjellig hensikt og personlig innlevelse, ettersom hvem vi ligger med.

• Hook-up-sex
  Dette er ren sex, eller p**ing, der man kun bruker hverandres kropper for personlig nytelse. Det kan være veldig intenst og opphissende, spesielt når vi føler begjær mot en ny partner. "Hook-up sex" reflekterer den dyriske siden av mennesket, våre psykologiske behov og impulser. Den nye trenden "friends with benefits" kan plasseres under denne kategorien.
  
  
• Giftesex
  Dette referer til sexen man har når man er samboer eller gift. Denne sexen involverer en mye større grad av følelsesmessig tilknytning og intimitet enn "hook-up-sex". I begynnelsen av forholdet er denne sexen selvfølgelig god, men etter hvert som årene går kan mange par oppleve en nedgang. Mye av dette skyldes at par må bli flinkere til å la uenigheter og konflikter forbli på utsiden av soverommet. Gifte par kan selvfølgelig også oppleve de to andre sextypene.
  
  
• Å elske
  "Making loove" overgår både "hook-up-sex" og "giftesex", og er absolutt den beste sexen et mennesket kan ha. Når et par elsker opplever de en spesiell tilknytning av både kropp og sjel. Det handler om å bygge opp, øke og utveksle seksuell energi med parteren din. Åpen kommunikasjon i dagliglivet er viktig for å ha slik god sex.

Lærte du noe nytt?
Har du tenkt på at det finnes 3 forskjellige sextyper?

Kilde: The Differences Between Hook-Up Sex, Marital Sex, and Making Love

Bildekilde

I går så jeg på TV-programmet "Petter elsker Mari" med Petter Pilgård fra Paradise Hotel, og i løpet av programmet så fikk Mari fortalt at første gangen Petter sov hos henne, så la han igjen store brunkremmerker på det hvite sengetøyet hennes. Jeg holdt på å le meg i hjel.

Foundation og solpudder er vel favorittproduktene til gutter som bruker sminke. Men det finnes helt sikkert gutter som bruker litt rouge, fyller ut øyenbrynene og slenger på litt higlighter også. Personlig synes jeg det er veldig lite tiltrekkende med sminkede gutter. Det er feminint og latterlig. Det finnes jo snart ikke noe skille mellom gutter og jenter lenger, og gutter minner mer og mer om forfengelige pusekatter uten baller.

For jenter er det jo nesten en selvfølge å bruke sminke, så hvorfor skal ikke gutter kunne gjøre det samme? Jeg kan strekke meg såpass at jeg synes det skal være lov til å bruke litt dekkstift, kviser i hytt og pine kan jeg forstå gutter også har lyst til å dekke til. Når det gjelder alt det andre, nei og nei. Sminke er en del av femininiteten til kvinner, det brukes for å fremheve det feminine; lange øyenvipper, roser i kinnene, sensuelle lepper. Skal gutter bruke sminke, kan de likesågodt begynne å gå i skjørt også.

Hva mener du?

PS: Budskapet er selvfølgelig: Gutter, dere er pene nok fra før! :P

.

Jeg ble inspirert av innlegget "Dumme spørsmål og dumme svar" på bloggen til Therese Charlotte her om dagen. Det finnes utrolig mange spørsmål man kan stille om alt mulig, akkurat som da man var liten: "Hva er det? Hvorfor det?" Jeg har derfor funnet noen spørsmål ang. mennesket og søkt opp noen svar selv. Tar forbehold om ukorrekte svar!

Hvorfor har afrikanere krøller, brede neser og tykke lepper?
Vi mennesker har tilpasset oss miljøet vi lever i fra dag én, og dette er selvfølgelig grunnen til at mennesker som bor i forskjellige deler av verden ser ulike ut. En av grunnene til at afrikanere har krøller og tykt hår kan være fordi det skal beskytte hodene deres mot solen. De har antagelig brede neser for at de skal puste bedre i det varme klimaet, og tykke lepper skal visst også være en fordel i varme klimaer.

Hvorfor har øst asiatere smale øyne?
Øst asiatere kommer opprinnelig fra Tibet, og utviklet derfor smale øyne for å bekjempe den ekstreme vinden og kulden man finner der. Og siden det ble en del av deres DNA har dagens øst asiatre fortsatt smale øyne.

Hvorfor har noen rødt hår?
Rødt hår er den sjeldneste av alle hårfarger. Rødt hår forekommer i folk som har to kopier av et recessivt gen på kromoson 16. Hårfargen er ofte assosiert med lys hud, lyse øyne og fregner. Den bleke huden kan ha vært en fordel i nord Europa der sollys er sjeldent, det skal visst holde bedre på varme.

Hvorfor har menn skjegg?
Skjegg kommer av det mannlige hormonet testosteron. Det utvikles i puberteten og en grunn kan være at det skal skille menn fra kvinner. Ingen vet sikkert hvorfor menn har skjegg og kvinner ikke.

Hvorfor får noen kvinner mye cellulitter?
Det er stor variasjon i hudanatomien fra kvinne til kvinne. Vi har ulik mengde underhudsfett og varierende tykkelse og tetthet på de forskjellige hudlagene våre. Kvinner med mye kroppsfett har ofte mer cellulitter.

Hva synes du?
Har du forslag til andre spørsmål du vil ha svar på?

.

Det er ikke rart at unge kvinner utvikler spiseforstyrrelser i dagens samfunn. Det er et enormt kroppspress overalt, og det nye fenomet moteblogging bidrar like mye til kroppspress som noe annet. Perfekt, perfekt, perfekt er alt som betyr noe. Perfekt hår, perfekte lepper, perfekte klær, og ikke minst en perfekt kropp.

De to mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksia og bulimi. En anoretiker har en intens frykt for å bli tjukk og minimerer matinntaket sitt så ekstremt at hun nærmest sulter seg selv. En bulemiker er også veldig redd for å bli tjukk, men hun lider av spiseanfall der hun spiser veldig mye, for så å kaste opp alt igjen.

Resultatet av anoreksia er ofte et dramatisk vekttap til et nivå som er 60-70 % under normalen! Det er mest vanlig hos jenter, ca 1 av 10 er menn. Effekten på helsen er alvorlig og kan inkludere tap av menstruasjon, lavt blodtrykk og dårlig søvn. Det er også bevis for at anorexia kan forårsake hjerneskade.

Bulimi har også alvorlige konsekvenser for helsen. De hyppige oppkastene fører til at man mister livsviktige salter, det kan medføre forstyrrelser i hjerterytmen, det kan komme alvorlige irritasjoner og blødninger i slimhinnen, og det kan oppstå etsning av tannemaljen som kan forårsake varige skader på tennene.

En spiseforstyrrelse kan begynne i det små, for eksempel at du ønsker å gå litt ned i vekt. Du begynner å spise litt mindre, men etter hvert blir du besatt av å bli tynnere, og slankingen spinner ut av kontroll. Det er viktig å huske på at en spiseforstyrrelse er en sykdom, den er ekte og den må bli tatt på alvor. Ikke skam deg over sykdommen din, det er viktig at du søker hjelp.

Synes du det er vanskelig å snakke med legen din? Ta isteden kontakt med Senteret For Spiseforstyrrelser, her kan du få råd, veiledning og profesjonell hjelp. Ellers vil jeg tipse om denne linken. Lykke til :)

Har du, eller kjenner du noen med en spiseforstyrrelse?
Tips til hva man kan gjøre for å bli bedre?

Kilder:
- Spiseanfall
- Introduction to Biopsychology by Andrew Wickens, kap. 5
- Bildekilde

Jeg synes det er godt gjort hvis man ikke har fått med seg at i dag er dagen som Earth Hour skal arrangeres. Klokken 20.30 i dag oppfordres alle til å sku av lyset i én time for å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken. Dette er en symbolsk handling og er ikke ment for å direkte spare strøm én time, da har man missforstått.

Jeg kommer mest sannsynelig ikke til å delta. Jeg må innrømme at jeg synes tanken er fin og at jeg liker konseptet med at en hel verden samarbeider, men har det en virkning? Neppe. Selv er jeg flink til å skru av lyset etter meg, jeg kaster aldri søppel i naturen og jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på vår flotte natur.

I fjor var det flere store bedrifter, bl.a. Ikea og Rådhuset i Oslo, og cirka 2 millioner nordmenn som deltok i aksjonen. Det jeg er redd for er at nordmenn tenker: "Åh, nå har jeg vært flink og deltatt på Earth Hour, jeg er virkelig miljøbevisst!" Og dagen etter er vi i gang igjen med like høyt strømforbruk. Jeg synes dette blir mer som en slags god reklame for bedriftene (og menneskene), enn en faktisk holdningsendring.

Jeg tror det må mer til enn at folk slukker lyset én time, men på den andre siden er det jo fint at det blir satt fokus på en viktig sak.

Hva synes du om Earth Hour? Skal du delta?

Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med. 

.

Jeg leste et veldig interessant intervju med eks håndballstjernen Mia Hundvin i kvinnemagasinet Stella her om dagen. Det var spesielt én ting jeg merket meg, og det var hennes syn på dagens norske kjendiser. Som hun selv så fint sa det: "Jeg er så lei av norske kjendiser som kun er kjente fordi de er pene og har fine kjoler."

Jeg synes vi ser veldig mange av de samme tendensene i bloggverden. Bloggene trenger hverken å ha innhold eller substans, så lenge bloggeren selv har lekre klær og pent hår. Den eneste toppbloggeren jeg kommer på som faktisk kan skrive, som har et skrivetalent, er Ida Wulff. Burde det ikke generelt sett være slik, at bloggeren ble kjent for sin gode penn? Ikke bildene av sitt "perfekte" ytre.

Ta for eksempel Tone Damli, hun har virkelig ingenting å komme med bortsett fra et pent utseende (etter min mening), men likevel er det hun som skal være frontfiguren til Plan Norge. Mia Hundvin sa det så godt igjen: "Skal Tone Damli, som må holde det fattige barnet på høyre arm fordi fotografen må ta bilde fra venstre, gi meg perspektiv på livet?" Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hvor er egentlig samfunnet på vei?

Hva mener du?

Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.

Kilde

Jeg tar ofte meg selv i å tenke at jeg kunne ønske jeg var mindre fordomsfull. Det er så lett å dømme andre, så lett å dra konklusjoner ut av de små tingene vi ser. Jeg tror virkelig verden ville vært et bedre sted hvis vi kunne legge ned fordommene og vært mer åpne mot hverandre.

Husker du når du var barn og du skulle finne nye lekekamerater? Små barn er vel de menneskene med minst fordommer; de ser ikke den mørke huden, fødselsmerket i panna eller formen på kroppen. Små barn går rett opp til de andre barna de finner interessante og spør om de skal bli venner. "Hei, skal vi leke sammen?" husker jeg godt var starten på mange av mine vennskap som liten.

Jeg har ofte hatt tanker om visse mennesker, lært dem å kjenne og fått helt nye, mer positive tanker om dem. Jeg blir alltid skuffet over meg i slike situasjoner. Hvorfor kan ikke vi mennesker la være å dømme andre FØR vi blir kjent med dem, og heller danne oss noen tanker ETTERPÅ. Det er en forferdelig uvane, og ikke ett menneske kan si at de ikke har dømt et annet. Jeg skal i hvert fall jobbe mer med et åpent sinn, og ikke tenke negativt om mennesker jeg egentlig ikke kjenner.

Synes du det er lett å være fordomsfull?

.

Jeg har nå sett på tidenes morsomste program, nemlig Gullungene på TV Norge. TV Norge sier følgende om programmet: Hva skjer når seks bortskjemte og arbeidssky ungdommer blir kastet ut hjemmefra og flytter inn sammen?

Jeg har aldri i mitt liv sett ungdommer med en så drøy holdning til foreldrene sine, andre mennesker og til arbeidsmoral. Disse ungdommene er mellom 19 og 25 år og de oppfører seg som fjortisser. Programmet slår virkelig Paradise Hotell ned i støvlene, det er virkelig sjelden jeg ler så høyt på andres bekostning.

Jeg må likevel innrømme at jeg liker noen av personlighetene der inne og at jeg håper de vokser opp og blir til ordentlige mennesker. For akkurat nå er de bare helt ... lættis. Virkelig, finnes det slike mennesker?

Har du sett programmet? Hva synes du?

Gullungene på TV Norge hver torsdag kl 20.30

Er det noe som virkelig irriterer meg så er det folk som kaster søppel i naturen. Noen mennesker gjør bare akkurat som de vil, når de vil. Det er kanskje lett å tenke at man ikke påvirker miljøet ved å slenge én brusflaske i veikanten, men selvfølgelig gjør man det.

Naturen i Norge er jo nydelig og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor noen tror de bare kan trampe i vei og forsøple hele jorda. De ødelegger ikke bare miljøet, de ødelegger også veldig mye mer. At folk faktisk er så ekstremt late og egoistiske at de ikke kan bære på sitt eget søppel til de finner en søppelkasse er bare helt utrolig. Har virkelig folk så lav intelligens? Ja, for det handler faktisk om det også, man er passe idiot når man behandler sitt eget hjem som en søppelfylling.

En av de tingene som fikk begeret til å renne over for meg, var når jeg leste i avisen at hundeeiere har begynt å ta opp bæsjen til hundene sine i svarte poser, for deretter og kaste de tilbake i naturen. Det er jo mye bedre, nå slipper jo alle å tråkke i bæsj!! Hurra! Bare dumt det tar 20 år før en hundepose nedbrytes da ...

Kaster du søppel i naturen? Shame on you ...
Hva synes du om dette?

.

Har du noen gang lurt på hvorfor 500 millioner mennesker bruker Facebook? Hva er det som gjør dette sosiale nettverket så utrolig tiltrekkende? Hvorfor har noen av oss 600 venner på Facebook, og 10 venner i virkeligheten? Og hvorfor lar vi godt overt 1000 bilder av oss selv florere rundt på nettet? Her er svarene:

1. Altfor mange mennesker kjeder seg på jobben.
   Veldig mange mennesker er ikke 100 % fornøyd med jobbene sine, de venter egentlig bare på at timene skal passere så de kan få tjent pengene sine. Og hva gjør vi når vi kjeder oss? Vi tar selvfølgelig turen innom Facebook, her er det jo alltid litt sladder å innhente.
   
   
2. Altfor mange mennesker er misfornøyd med kjærlighetslivet.
   Noen er single, mens andre ikke er særlig fornøyd med forholdet. På Facebook har man muligheten til å date som aldri før. Jeg regner med de fleste har en "god venn", ex eller flørt på vennelista?
   
   
3. Det finnes altfor mange narsissister og nysgerrigperer i verden.
   Facebook er det ultimate sted for selvopptatte mennesker; her kan de laste opp profilbilder i alle vinkler, oppdatere statusen hvert 5. minutt og adde alle mennesker de har hatt øyenkontakt med. Profilere seg selv, vise verden at man eksistrer, Facebook is the place. Også har man nysgjerrigperene som eeelsker å snoke i andres liv, jo mer sladder, jo bedre.
   
   
4. Altfor mange mennesker "go with the flow".
   Vi mennesker har et stort behov for å tilhøre et felleskap. Vi vil helst ikke skille oss ut, men vi vil ikke være usynelige heller. Som regel gjør vi som alle andre, vi følger mengden.

Er du medlem av Facebook?
Hvorfor, hvorfor ikke?

Kilde: Why 500 million people are on Facebook.

Neida, joda. Gratulerer med kvinnedagen alle kvinner! :) Det er vel inget kjønn som er bedre enn det andre, men akkurat i dag på selveste kvinnedagen så synes jeg vi kvinner kan få lov til å skryte litt ekstra av oss selv. Det finnes faktisk endel fordeler ved å være kvinne, her er noen av dem:

• Det er en kjent sak at kvinner lever lengre enn menn. Kvinner burde egentlig finne seg menn som er gjennomsnittelig 7 år yngre, da vil de nemlig leve omtrent like lenge. Score!
  
  
• Mange studier har vist at kvinner har en høyere smerteterskel enn menn, mest sannsynelig fordi vi gir liv til nye mennesker, ja vi føder! Score!
  
  
• Forskerne tror også at kvinner kan leve lenger uten mat enn hva menn kan. Kvinner har mer kroppsfett og mindre muskelmasse enn menn, og siden fettvev trenger mye mindre kalorier enn muskler, så har kvinner en dobbelt fordel hvis de skulle være så uheldige å sulte. Siden vi har mindre muskler forbrenner vi nemlig mindre kalorier og fordi vi har mer fett så lagrer vi de kaloriene vi har over en lengre periode. Score!
  
  
• På grunn av at kvinner har en mindre kroppsmasse enn menn bruker vi også mindre naturlige ressurser (f.eks. vann, luft, mat, drivstoff osv.) Vi er altså naturlig "grønnere" enn menn, mer miljøvennlige. Score!
  
  
• Det har også blitt påvist at kvinner har en høyere empati og sosial intelligens enn menn, er mindre voldelige og aggressive, er nesten aldri seriemorderne eller seksuelle sadister, og er myye tryggere sjåfører. Score!
  
  
• Og kanskje en av de tingene menn er mest misunnelig på: Kvinner kan få mangfoldige orgasmer etter hverandre. Major score!

Det eneste området der menn har en klar fordel overfor kvinner er deres fysiske styrke og rekasjonstid. Og det er vel vi kvinner bare glad for, en sterk og beskyttende kjæreste er vel ikke å forakte. Så det skal de ha! :)

Hva synes du om dette?
Er du glad for å være kvinne? Hvorfor, hvorfor ikke?

.

Kilde: Why Women Are The Superior Gender 

Selvfølgelig er det ikke lov å stjele andres kjærester! Det er i hvertfall det første som dukker opp i mine tanker, men la oss se på det fra et annet perspektiv. Hva hvis du er hodestups forelsket? Hva hvis han er forelsket i deg? Hva hvis dere er "meant to be"? Hva hvis han egentlig ikke har noe bra forhold med dama si?

Det er ikke alltid følelser og fornuft spiller på samme lag, det har vel de fleste opplevd? Det er også veldig enkelt å stå utenfor en situasjon å fortelle hva som er riktig og galt. Det er derimot en helt annen ting å være midt oppe i noe, for da er man som regel blind for det meste, spesielt hvis det er kjærlighetsfølelser i bildet.

Jeg er totalt i mot utroskap og synes det er en forferdelig respektløs ting, men hva hvis man forelsker seg i en som har kjæreste? Det er virkelig ekte kjærlighet. Han gjør det slutt, og så blir man sammen. Ingen utroskap. Er det lov? Han er jo faktisk opptatt. Kjæresten hans eksisterer selvom man aldri har møtt henne. Eller bryr vi oss ikke om det?

Jeg har veldig delte meninger om dette, kjenner jeg. Som en regel burde man holde seg unna folk som har kjæreste, men blir man forelsket, så blir man forelsket. Det kan derimot såre mange mennesker om man stjeler en kjæreste, og man er faktisk ikke uskyldig selvom følelser er ukontrollerbare. Jeg tror konklusjonen min må være at man burde holde seg unna, hvis ikke man er sikker på at man har funnet mannen i sitt liv. Ellers er det avskyelig å gå etter andres kjærester.

Hva mener du?

weheartit.com

Den siste tiden har det blitt svært populært med konkurranser for bloggere. Nå nylig ble Vixen Blog Awards arrangert, og her om dagen oppdaget jeg at Lypsyl er i gang med å finne Norges beste blogger. Jeg synes det er veldig gøy at det skjer ting for bloggere, men det er virkelig ikke "bloggen i gata" disse konkurransene er for, de kretser rundt toppbloggerne og toppbloggerne alene.

Jeg må først og fremst si at jeg synes alle toppbloggerne fortjener den oppmerksomheten de får. De har begynt fra scratch og de har bygget seg oppover. Selvfølgelig har de gode blogger, det viser jo lesertallene. Det jeg derimot synes er synd er at det virker som bloggverden kun dreier seg rundt toppbloggerne. Hvorfor finne nye, gode bloggere når man allerede har noen som regjerer?

Det er spesielt én ting jeg reagerte på med tanke på Lypsyls konkurranse, og det er Ulrikke Lunds oppfordring til leserne sine om å nominere henne i konkurransen. Hun har jo bare såå lyst til å dra til New York, og hun savner det bare såå mye, og hun lover å blogge heele tiden mens hun er der. Selvfølgelig skal Ulrikke Lund få være med i  den konkurransen på lik linje med alle andre, men er det ikke kanskje på tide å gi de uoppdagede bloggerne en sjanse? Er det riktig at den bloggen med flest lesere nok en gang skal seile inn til mål, når det finnes så mange flotte bloggere der ute som virkelig fortjener å vinne? Nei, jeg blir virkelig skuffet hvis det er en toppblogger som vinner den konkurransen.

En annen ting som irriterer meg er at side2.no promoterer innlegget til Ulrikke Lund på forsiden av nettsiden sin: "Motebloggeren oppfordrer leserne til å nominere henne." Seriøst? Er det virkelig et innlegg som det er verdt å ha på forsiden av side2.no? Hva med alle de andre meningsfylte innleggene som gikk rett i søpla fordi Ulrikke Lund skal vinne konkurransen til Lypsyl? Nei, unnskyld meg, men bloggverden virker totalt latterlig og korrupt litt for ofte.

Hva er din mening om saken?

Obs: Dette er absolutt ikke et angrep på Ulrikke Lund, jeg synes hun er en god blogger. Det var kanskje tilfeldig at det var hun som skrev et "stem på meg"-innlgg denne gangen.

.

Det kan være vanskelig å plassere de to følelsene å elske og være glad i. Man skulle nesten tro at de var enkle å skille, men ikke alltid. Elsker jeg vennene mine? Eller bare kjæresten min? Er jeg glad i familien min, eller elsker jeg familien min?

Først og fremst tror jeg mange lurer på om de elsker kjæresten sin eller bare er glad i han/henne. Det er veldig vanskelig for en utenforstående å vite, men for min del er jeg 100 % sikker på at jeg elsker kjæresten min. For meg er det å elske en følelse av trygghet, begjær og en sterk kjærlighet til kjæresten min. Han er en person jeg ikke kan leve uten. Det er vanskelig å forklare, men det føles bare veldig riktig.

På en annen side tror jeg veldig mange forveksler forelskelse med å elske. Forelskelse er en intens følelse i begynnelsen av et forhold, men den går som regel over til noe mer stabilt, nemlig det å elske. Selvom forholdet kanskje ikke er like spennende etter noen år, så betyr det ikke at du har sluttet å elske kjæresten sin.

Innerst inne tror jeg de fleste vet om de elsker eller ikke. Ekte kjærlighet tar tid, jeg tror i hvertfall ikke man elsker over natta.

Hva synes du er forskjellen på å elske og være glad i?
Hvordan vet man at man elsker, tror du?

weheartit.com

"Guilty pleasures" er noe man liker å gjøre, men som man ikke helt tørr å innrømme overfor andre. "Guilty pleasures" kan gi deg skyldfølelse, og dette kommer av at du synes det er flaut hvis andre skulle oppdage det. Tro meg, vi har alle våre "guilty pleasures."

Noen av de mest vanlige jeg fant på nettet er disse:

• Musikksmak (f.eks. du sier du liker pop, men egentlig liker du jazz)
• Klesstil (f.eks. du kler deg etter moten, men egentlig liker du punkstilen)
• Spiser mye junk food
• Liker å se på Paradise Hotel / andre sleezy programmer
• Spiller mye data
• Elsker kjendissladder
• Elsker fjortisfilmer

For å være ærlig, så kan jeg egentlig ikke komme på så mange "guilty pleasures" som jeg selv har. Jeg er egentlig veldig lite flau over ting jeg gjør, og hvis noen synes det er teit, ja så værsegod. Men én ting kan jeg komme på, og det er denne:

• Elsker countrymusikk (men IKKE harry country aka Jenny Jensen). Listen to this, this, and this.

Ja, så hva er dine "guilty pleasures"?

.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at gutter er ekstremt opptatt av penisen sin. Visste du for eksempel at en av de største bekymringene til menn er om penisen deres holder mål? Heldigvis har forskning vist at kvinner ikke er like opptatt av penisens størrelse, og som oftest er de fornøyd med partnerens utstyr.

Det finnes mange myter om penis, og en jeg tror de fleste av dere har hørt er denne: Skostørrelsen til en mann er en indikator på hvor stor penis han har. Dette er FEIL! Forskning har vist at det ikke er noen statistisk signifikant sammenheng mellom en manns føtter og hans penis.

En annen myte er at kvinner er veldig opptatt av størrelsen på penis. I følge en studie utført på nettopp dette ble det funnet ut at kvinner generelt ikke brydde seg noe særlig om penisens størrelse. Det er heller hva en mann gjør med den som har betydning. "It's not the size of the boat that matters but rather the motion of the ocean".

En tredje myte er om lengden og tykkelsen på penis virkelig har noe å si for kvinnens velvære under sex. I en undersøkelse utført av Francken, van de Wiel, van Driel og Schultz viste det seg at 31 % av kvinnene spurt synes tykkelsen på penis var ganske viktig. Tykkelsen har altså noe å si, men lengden, not so much.

Vet du om noen penismyter?
Betyr størrelsen på penis noe for deg?
Likte du innlegget?

Kilde: Article by Gad Saad

.

Forelskelse tar enten slutt eller går over i en dypere fase, nemlig det å elske. Et forhold kan fort bli hverdagslig hvis man har vært sammen en stund, og da er det noen ganger slik at man kan begynne å tvile på partneres følelser. "Elsker han meg?" "Har han sluttet å elske meg?" "Har jeg sterkere følelser for han enn han har for meg?" Typiske kvinnelige bekymringer.

Ofte tror jeg vi kvinner har en tendens til å henge oss opp i ordene "jeg elsker deg", og hvis ikke partneren sier det ofte nok, så tror vi ikke at han elsker oss. Da er det viktig å huske på at kjærlighet kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, og at det å si "jeg elsker deg" bare er én av mange. Fokuser heller på de små tingene han gjør for deg i hverdagen, og du vil vite at han elsker deg.

Et annet tegn på at han elsker deg kan være at han er glad når han er rundt deg. Du får han til å smile, og dere koser dere i hverandres selskap. Små kjærtegn, ekte komplimenter og lange blikk vil jeg også tro er tegn på dypere følelser.

Jeg tror også mange kvinner kan være for opptatt av at typen skal huske på årsdager, bursdager og kjøpe flotte presanger. Men slike ting er i grunnen bare overfladisk, og viser ikke virkelig om han elsker deg eller ikke. En snill fyr som virkelig er opptatt av å ta vare på deg, og tar hensyn til dine tanker og meninger, det er en fyr som elsker.

Hva tror du om dette?
Hvordan viser du at du elsker en person?
Eller, hva ser du etter for å vite om han elsker deg?

Me and my boy.

For meg, og sikkert mange andre, er selvskading et mysterium. Jeg kan ikke fatte hvorfor noen ønsker å påføre seg selv fysiske skader og smerte. Likevel er selvskading, og kutting spesielt, blitt en veldig popular aktivitet blant ungdom.

De fleste ungdommer som driver med selvskading lider mest sannsynelig av en depresjon eller et voldsomt sinne. Mange blir referert til som emoer, men det er absolutt ikke alle emoer som driver med selvskading. Det er også viktig å få frem at det også er mange "vanlige" ungdommer som driver med dette.

I følge en studie utført av Mitch Prinstein begynner ofte ungdom med selvskading hvis de har en bestevenn som driver med det, eller hvis en person de beundrer eller ser opp til driver med det. Det er akkurat som at hvis din bestevenn røyker, så er det dobbelt så stor sjanse for at du også begynner å røyke. Studien viste også at ungdom som driver med selvskading ofte finner seg nye venner som driver med det samme.

Selvom det kanskje kan virke ufattelig for mange av oss at noen driver med selvskading, så mener selvskaderne selv at f.eks. selvkutting gir en umiddelbar følelse av lettelse og er en måte å øyeblikkelig lindre psykiske smerter eller bekymringer på. Selvom selvkutting er en veldig farlig måte å redusere bekymringer på, så viser faktisk forskning at en person som kutter seg selv viser en lavere emosjonell opphisselse etter kuttingen enn før, altså er følelsen de opplever reell.

Det kan være vanskelig å få ungdommer til å slutte med selvskading. Det hjelper ikke å bare fortelle noen at de skal slutte med noe som er utrolig godt, kun fordi det er farlig. Den beste måten å hjelpe selvskadere på er å hjelpe de til å finne ut når de føler seg veldig deprimerte og deretter finne på andre strategier som kan frigjøre smertene. Og kanskje en dag vil de lære seg å takle følelsene sine på egenhånd uten å måtte ty til selvkutting eller noe annet.

Hva mener du om selvskading? Har du noen tanker rundt temaet?

Populære mennesker er som forbilder, mennesker vi ser opp til og har lyst til å være. Likevel kan det kanskje være vanskelig å definere et populært menneske, ja hva gjør egentlig en person populær?

Back, Schmukle, and Egloff utførte en omfattende studie om nettopp hvilke egenskaper som gjør en person populær. Ikke overraskende er det utadvendte personer som er de mest poulære menneskene, og som blir best likt av andre. Grunnen til at utadvendte personer blir populære er fordi de innehar en del egenskaper som gjør at andre liker dem. Slike egenskaper er bl.a.: fine klær, selvsikre kroppsbevegelser, en sterk stemme, verbal humor, god energi og vennlige ansiktsuttrykk. Mye smiling er også en viktig faktor.

De personene som ikke kom like godt ut i studien er folk med lav selvtillit og som er veldig inadvendte. Grunnen til at slike mennesker ikke er like populære, er fordi de kan virke nervøse i sosiale sammenhenger og får dermed andre til å føle seg ukomfortable.

Hva tror du? Hvordan definerer du et populært menneske?

Inspirasjonskilde: Scott Barry Kaufan

.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 år, og vi bor så og si sammen. Det vil si at jeg sover der hver natt, men jeg er hjemme for å spise middag og vaske klær. Ja, det høres kanskje komplisert ut, men han bor 5 minutter unna og har egen leilighet.

Personlig tror jeg man må kjenne kjæresten sin ganske godt før man kan bli samboer. Det er en kjent sak at forhold går fyken når man endelig tar steget om å bli samboer. Tenk, man skal faktisk gjøre alt sammen, ink. husarbeid. Det er vanskelig å sette en eksakt dato på når et samboerskap er rikig, men har man vært sammen i minst 1 år, så kan man vel si at man kjenner hverandre ganske godt.

Det er nok veldig individuelt når folk føler at de kan flytte sammen, men et lite tips tror jeg er å vente til forelskelsesrusen har roet seg. I forelskelsesrus er som regel alt greit, til og med at han aldri tar oppvasken. Når dere føler at dere kjenner hverandre på godt og vondt, slik at dere ikke får noen store overraskelser når dere flytter sammen, så tror jeg det kan bli en myk overgang å bli samboere.

Det er også lurt å bli enig om hvem som skal gjøre hva i huset, slik at ting blir rettferdig. Det er ofte de små tingene som i lengden kan føre til brudd.

Har du vært samboer? Når synes du det passer å bli samboer?

.

Når det er deiligst å leve, det er når livet går på skinner. Når alt går som det skal, når vi får til det vi vil, når problemene er langt borte og når vi ser lyst på fremtiden. Jeg må innrømme at livet mitt generelt sett er veldig bra, men som oftest har jeg alltid en eller annen bekymring i bakhodet, så når går egentlig livet på skinner?

Jeg tror bekymringer alltid vil ligge i tankene og murre: Hvordan gikk egentlig den eksamenen? Kommer jeg noen gang til å få en kjæreste? Jeg har virkelig ikke forberedt meg nok til det jobbintervjuet. Eller, jeg angrer på at jeg ikke bare sa unnskyld. I livet er det nesten alltid noe som trengs og fikses opp i, men likevel kan vi ha det ganske fint.

Jeg føler egentlig at livet mitt går på skinner når jeg trygt kan si at jeg er lykkelig. Lykke kan komme av mange ting, og i mitt tilfelle er det blant annet kjæresten min, gode venner, familie, når jeg føler at jeg får til noe og opplevelser/reiser som gjør meg lykkelig. Bortsett fra det, så kan små hendelser gi meg veldig mye. F.eks. en god karakter på eksamen, eller gode tilbakemeldinger på noe man har gjort, føles godt.

I det siste har jo faktisk livet mitt sporet ganske greit av disse skinnene, med tanke på at julen ble ganske spolert med en kjæreste på sykehus. Slike hendelser tror jeg de fleste vil oppleve, og da kan det være vanskelig å finne tilbake til den gode stien man en gang var på, da livet var en dans på roser. Selv i disse mørke stundene er det viktig å se etter lyspunkt, for selvom livet ikke alltid går på skinner, så ender det meste som oftest bra.

Når føler du at livet ditt går på skinner?
Eller, hva legger du i uttrykket "livet går på skinner"?

.

Har du noen tradisjoner på lille julaften og selve julaften? En tradisjon kan f.eks. være en sosial praksis som overføreres fra generasjon til generasjon. Tradisjonens oppgave er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet for menneskene som er involvert.

Selv pleier jeg som regel å pynte juletreet på lille julaften, og ellers bare gjøre ting jeg har lyst til. På julaften blir det alltid "Tre nøtter til Askepott", men det er egentlig det. Jeg har faktisk ikke så mange tradisjoner når jeg tenker meg om. Jula for meg handler om å være med familie, kose seg, spise god mat og glede hverandre med gaver.

Har du noen juletradisjoner?

.

Jeg leste en ganske interessant diskusjon om dette temaet. Kvinner som velger kjærligheten fremfor barna sine. Ja, for om menn gjør det så er det kanskje ikke like mange som reagerer. Det er på en måte mer "normalt."

Tenk deg at du f.eks. er skilt og har barn, og plutselig blir du stormforelsket. Dessverre bor ikke din nye erobring i nærheten, og skal dere være sammen er du nødt til å flytte til han, f.eks. til et annet land. Barna blir igjen hos far. Kunne du gjort det? Kunne du forlatt dine egne barn for å leve ut en forelskelse? Er ikke kjærligheten til barna dine den største kjærligheten av alle?

Personlig synes jeg det virker helt vanvittig at mødre kan forlate barna sine for en hvilken som helst mann. Å få barn er en forpliketelse for livet, og det er et ekstremt ansvar. Noen mennesker burde rett og slett knipe igjen hullet, de burde velge å ikke få barn, og så kan de leve akkurat slik de vil.

Hva mener du? Kunne du valgt kjærligheten fremfor barna?

Jeg synes dette bildet beskriver morskjærligheten ganske bra. Enig?

Jeg fikk et spørsmål fra en leser som lurte på om jeg hadde noen tanker rundt det å trøste på avstand. I mange situasjoner kan vi være langt borte fra de vi er glad, og kanskje skjer det noe som gjør at vi trenger trøst, men så er det ingen der til å gi oss en klem. What to do?

For det første tror jeg det er veldig viktig å snakke om det som er vanskelig, hvorfor vi føler oss triste. Som oftest når vi får satt ord på følelsene våre er det lettere for andre å forstå, og lettere for oss selv å gjøre noe med det. Husk at det er lov til å gråte en skvett, det er veldig deilig å få lettet hjertet.

Andre ting som jeg føler kan trøste er små gleder i hverdagen. Send et koselig brev i posten, send en melding som forteller kjæresten eller noen andre hvor glad du er i han/henne, send en liten overraskelse i posten, ring helt uventet eller kom på overraskelsesbesøk.

Jeg tror også det er mange ting man kan gjøre selv for å trøste seg selv. Prøv å fokuser på ting som er bra i livet ditt, og at du snart får se dine kjære igjen. Så lenge man har et mål å se fremover mot, så tror jeg det meste er overkommelig. Unn deg selv noe godt, en god middag eller en god film. Eller kanskje du kan finne på noe kreativt. Så lenge vi holder tankene opptatt er det vanskelig å føle seg trist.

For å oppsummere, så tror jeg positive tanker og få snakket ut om følelsene er noe av det viktigste hvis man føler seg trist og har behov for en klem. Og hvis man ønsker å trøste så tror jeg det er viktig å lytte og gjøre noe hyggelig for den som føler seg nedfor.

Har du noen tips til hvordan man kan trøste på avstand?

.

Vi lever i 2010, snart 2011, så hva er egentlig en rettferdig fordeling av husarbeidet? Før var det jo slik at kona gikk hjemme med barn og alt husarbeid, mens mannen tjente penger og fikk gjøre som han ville. Heldigvis har sterke kvinner snudd denne trenden slik at dagens samfunn er mye mer likestilt. Likevel vil jeg si at mange menn har denne oppfatningen av kvinnen fremdeles.

Does he wash up? Never wash up.

Jeg mener selvfølgelig at husarbeidet skal deles 50/50. Noe annet ville selvfølgelig vært urettferdig, hvorfor skal kvinnen gjøre mer husarbeid enn mannen? Fordi hun har genene? Bullshit.

Does he clean up? No, he never cleans up.

Jeg tror egentlig ikke det er så store forskjeller mentalt på menn og kvinner. Det er personligheten som er forskjellig. Noen er flinke med tall, mens andre er flinke med språk. Noen er flinke til å lage mat, mens andre er finke til å snekre hus. Det vil altså si at menn har like stor forutsetning for å drive med husarbied som kvinner.

Does he brush up? Never brushed up.

Jeg synes det er viktig å komme fram til en rettferdig ordning, der begge gjør like mye. Hvis mannen snekrer huset, så må selvfølgelig kona kunne gjøre litt husarbeid og lage mat. Men ellers så synes jeg absolutt menn kan bidra like mye til husarbeidet. Skulle bare mangle.

He does nothing the boy does nothing.

Hva mener du? 

Sang: Alesha Dixon - The Boy Does Nothing

.

Etter å ha lest en diskusjon om hvem som er verdens vakreste kvinne, så har jeg kommet fram til at det kommer helt ann på øyet som ser. Vi har alle våre "skjønnhetsforbilder" som vi kanskje ønsker at vi hadde lignet på, eller sett ut som. Men tenk, disse menneskene har også "skjønnhetsforbilder."

Jeg tror fælt få mennesker går rundt og tenker: "Her kommer jeg, og jeg er verdens deiligste!" Det er vi andre som skaper et slikt bildet av kjendiskvinnene. Noen synes at Angelina Jolie er verdens vakreste, mens andre synes at Halle Berry er verdens vakreste. Det kommer, som sagt, helt ann på øyet som ser.

Konklusjonen er altså at for et menneske der ute i verden, er DU verdens vakreste. Og vet du, det er ikke tull engang.

Hvem synes du er verdens vakreste kvinne?

.

Det er selvfølgelig opp til hvert enkelt par om de vil fise foran hverandre eller ikke, men er det egentlig greit?

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å fise foran kjæresten min med vilje. Det handler ikke om at jeg dør av flauhet eller at jeg ikke er trygg nok på han, det handler rett og slett om å bevare litt av romantikken. Jeg synes i hvert fall det er viktig å tenke på at man er kjærester og ikke venner. Altså, misforstå meg rett.

Jeg har lest flere diskusjoner (faktisk!) om dette temaet, og det virker som folk har veldig delte meninger. Noen mener man må kunne være seg selv, og slappe totalt av sammen med sin kjære, mens andre synes at litt av spenningen forsvinner hvis man skal fjerte foran kjæresten. Jeg er av den sistnevnte sorten, og synes virkelig det hadde vært kjipt om forholdet mitt skulle utviklet seg til et: bæsje, prompe og pelle buse foran hverandre-forhold. Jeg skal klamre meg fast til forelskelsen så lenge jeg kan, nemlig.

Hva synes du? Promper du foran kjæresten? Eller ville du gjort det?

.

Det finnes vel inget fasitsvar på når man kan si "jeg elsker deg" i et forhold, men sies det for tidlig så kan det kanskje virke litt rart? Jeg tror faktisk veldig mange tror at de elsker, men så er de egentlig bare blendet av forelskelsen.

Jeg husker før jeg fikk kjæreste, så synes jeg alltid det var så merkelig med kjærestepar som sløste med "jeg elsker deg". De bare slang det ut i hytt og pine, og nesten hele tiden. I dag så forstår jeg hvor lett det er å slenge det rundt seg, jeg sier det nesten hele tiden til kjæresten min, og det er kanskje litt dumt. Jeg synes "jeg elsker deg" burde være noe man sier når man virkelig føler for å si det, ellers så blir jo den sterke betydningen borte.

I hvert fall, jeg tror det er veldig individuelt når det er riktig å si "jeg elsker deg" i et forhold. Personlig så tror jeg kanskje jeg sa det før jeg mente det, og det vet jeg fordi jeg ikke visste hva å elske betydde før jeg virkelig elsket. For å avslutte så synes jeg kanskje man burde vente til det har gått noen uker eller måneder før man erklærer sin kjærlighet, man må jo tross alt kjenne den personen man elsker, og det godt.

Hva tror du?

weheartit.com

Jeg kom akkurat på en ting som irriterer meg veldig, og det er mennesker som ikke klarer å si "HEI!". "HEI!" er for meg grunnleggende folkeskikk, og hvis du ser noen du kjenner, går i klasse med, jobber sammen med, har snakket med eller som er en bekjent av deg, så si "HEI!" Jeg synes det er forbløffende mange som ser en annen vei, makan.

Et annen mysterium jeg har tenkt på er folk som legger meg til på facebook, men som ikke sier "HEI!" hvis vi møtes. Dette finner jeg veeldig merkelig. Hvilket rart behov er det som får en person til å ville snoke i privatlivet mitt på facebook, men ikke tørre å si "HEI!" til meg på gata?

For meg vitner det om dårlig selvtillit eller usikkerhet hvis man ikke kan si "HEI!" til en person man vet hvem er. Jeg mener ikke at man skal hilse på alle i byen, men jeg tror dere skjønner selv hvor grensen går. Det skal ikke så veldig mye til for å løfte litt på blikket og si "HEI!" altså. Absolutt noe nordmenn burde gå hjem å øve på.

Hva mener du? Er du redd for å si "HEI!"?

.

Alle mennesker er egoister. Selvfølgelig av forskjellig grad, men alle mennesker er egoister og mer egoistiske enn vi selv vil innrømme. Ta for eksempel janteloven, er det ikke oss selv som har suksess, så skal pinadø ingen andre ha det heller. Heldigvis er det ikke alle som følger denne slavisk. Men mange, kanskje også ubevisst.

Jeg synes bare det er litt morsomt dette med egoisme, for det virker som mange mennesker liker å fremstå som totalt uegoistiske. Selv er jeg overbevist om at de fleste mennesker står seg selv nærmest, når alt kommer til stykke så hadde vi nok i de fleste situasjoner valgt oss selv fremfor noen andre.

Jeg vet ikke, vi mennesker er rare. Vi gjør andre tjenester for at vi skal få tjenester igjen, vi gir bort gaver fordi det gleder andre og dermed gleder vi oss selv, vi gir komplimenter for at andre skal like oss, osv. osv. Selvfølgelig er dette satt på kanten, og jeg mener ikke at vi mennesker har en egoistisk baktanke med alt vi gjør. Men likevel synes jeg det er litt morsomt å tenke over.

Føler du deg litt egoistisk til tider?

weheartit.com

Jeg er faktisk sjokkert over at såå mange toppbloggere sprøyter inn restylane i leppene. Oi, hva skjer med å ha komplekser? Hva skjer med at faktisk alle toppbloggerne har denne "mørke hemmeligheten?" På den andre siden så kan jeg forstå det, hadde jeg hatt to strekmenn som lepper, så hadde jeg nok gjort det selv.

Det jeg synes er trist er at unge jenter føler de må endre på utseende ved hjelp av innsprøytninger og inngrep. En ting er at gamle skrukketroll føler for en oppløftning, men at 20-åringer føler det samme er bare trist. Det finnes jo heller ikke grenser for hva folk gjør for å fa et flott utseende i disse dager; punktvipper, løsnegler, botox, restylane, hårextensions, permanent makeup osv osv. Og det er ikke snakk om å fikse seg opp én gang for en fest, det er snakk om å være nedlesset av disse tingene hver dag.

Jeg må innrømme at jeg er veldig opptatt av utseende selv, og jeg skjønner at personer som hele tiden er i media føler et utseendepress. Likevel synes jeg det er en skummel trend. Hvis man først begynner å gjøre små ting, så er det visst vanskelig å slutte. Fikse litt her og fikse litt der. Hvor skal dette ende?

Hva mener du?

• Jeg har forresten tenkt litt på å starte opp med "Bloggportrettet." Det skal ikke være et slikt bloggportrett der man svarer på ting som: når begynte du å blogge eller hva liker du å spise, men et der man svarer på litt "dypere" og kanskje mer interessante spørsmål. Hva synes du om ideen? Kunne du tenkt deg å lese slike bloggportrett?
• Nytt bloggdesign er underveis, gleder meg!

weheartit.com

weheartit.com

Noen ganger kan det virke som hele livet handler om å finne kjærligheten. Det er rart det der, hvordan folk hele tiden er på jakt etter en å dele livet med. Jeg tror mange kan trives med å være singel, men til syvende og sist har vel alle et ønske om å finne den rette. Jeg er ingen ekspert på å skaffe kjærester, men jeg har likevel noen tips til deg som savner en å dele livet med:

1. Det skjer når du minst venter det
   Det er veldig mange som fort kan bli desperate hvis de sterkt ønsker seg en kjæreste, dette er ikke så lurt. Jeg har i hvert fall et inntrykk av at de som leter og leter og leter, sjelden kommer noe sted. Visste du for eksempel at de fleste mennesker gifter seg med en fra samme by, en fra samme jobb eller en fra samme skole? Altså er det ikke sikkert din utkårede befinner seg så lang unna.
   
   
   
2. Vær deg selv
   Hvis du ikke er deg selv er det liten sannsynelighet for at du blir sammen med en som passer for deg. Jeg tror også det er viktig å være blid og positiv, og ikke snakk nedlatende om andre i nærheten av drømmegutten. Jenter som snakker dritt er turn off.
   
   
   
3. Utforsk mulighetene
   Det er ingenting i veien med å prøve nye måter å få seg kjæreste på. Noen ganger kan det føles ut som det virkelig ikke finnes noen potensiell kjæreste for deg i nærmiljøet, og da må man utforske litt. Du kan f.eks. opprette en profil på sukker.no eller moteplassen.com. Det kan kanskje virke skummelt, men jeg vet om flere som har hatt suksess med dette. Du må bare huske å ta forhåndsregler!

Hva tror du om disse tipsene? Hvordan fant du din kjæreste?

• Jeg har laget en spørreundersøkelse for bloggen min. Jeg blir veldig takknemlig hvis du tar deg tid til å svare, tar maks 2 minutter. TRYKK HER.

weheartit.com

Det var Eileen som introduserte meg for betegnelsen på noe jeg tror de fleste av oss irriterer seg over, nemlig PDA - Public Display of Affection. Du vet, de kjæresteparene som henger over hverandre, kliner, slikker hverandre i ørene og rett og slett tørrpuler i all offentlighet.

For meg er det helt greit at kjærestepar viser at de er glad i hverandre, men det finnes faktisk grenser. Jeg lurer på om disse kjæresteparene har noe de må bevise for resten av verden? "Hei, her er vi og vi bare eeeelsker hverandre!!!" På meg har det motsatt virkning. Jeg føler meg bare utelatt og utilpass sammen med slike mennesker. Skulle tro de kom fra et hjem med mangel på kjærlighet, så sultne som de er.

Nå man er sammen med andre mennesker, så må man faktisk klare å beherske seg. Jeg synes igrunn det er ganske uhøflig å være helt obsessed av kjæresten sin når det er andre tilstede. En ting er å holde hender og sende hverandre kjærlige blikk, det er jo bare koselig. Men å dra andre inn i en pornofilminnspillingen de ikke engang har takket ja til, det blir bare too much.

Hva mener du om PDA? Har du noe kjennskap til dette?

•  Jeg har laget en spørreundersøkelse for bloggen min. Jeg blir veldig takknemlig hvis du tar deg tid til å svare, tar maks 2 minutter. TRYKK HER.

weheartit.com

Det finnes store og små vennegjenger, kanskje hører du til både litt her og litt der. I en vennegjeng har alle ulike personligheter som, jeg håper, utfyller hverandre. Selvom vi kan være like på mange måter, så kan vi også være veldig ulike i en vennegjeng. Jeg har tenkt litt på hvem som er hvem:

1. Moroklumpen
   Du er hun som får de andre til å le. Du har alltid noen skarpe kommentarer på lur, og du liker å finne på gøyale ting. Latter er livets beste medisin, er ditt ordtak.
   
   
2. Skjønnheten
   Du er den peneste i gjengen. Du er kanskje litt mer opptatt av utseende enn de andre, og du liker å pynte deg. Et pent utseende kan også medføre litt misunnelse, og dette er noe du kjenner til.
   
   
3. Partyløven
   Du takker sjelden neitakk til en fest og er alltid med der ting skjer. Musikk, dans og godt humør er noen av de tingene du setter høyt på morolista.
   
   
4. Dramaqueen
   Du lager store saker ut av de små tingene. Du elsker sladder og følger nøye med på andres liv. Oppmerksomhet er også noe du streber etter å tiltrekke deg. Jo mer, jo bedre.
   
   
5. Den pliktoppfyllende
   Du er den snille piken. Du liker ikke å gjøre ting som er "too crazy" i frykt for hva andre vil tro om deg. Du er flink på skolen, og passer på at ting går riktig for seg.
   
   
6. Psykologen
   Du er den gode samtalepartneren. Du sier som oftest de riktige tingene, og er flink til å trøste. Vennene dine synes det er befriende å lette sine hjerter hos deg.

Hvem er du i vennegjengen? Kanskje befinner du deg midt i mellom? Mangler jeg noen?

weheartit.com

Jeg har merket meg et veldig rart fenom som herjer rundt i Norge. Det kan forresten minne litt om janteloven. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men en enkel beskrivelse vil vel være: "Hvis du ikke kan hjelpe alle, så hjelp ingen."

Ta for eksempel Regine, den kreftsyke jenta som blogget om hverdagen sin og ble bloggkjendis. Jeg har sett og lest om flere som mener det er helt tåpelig at hun fikk såpass mye oppmerksomhet. "Det er jo mange andre som har kreft der ute," er et gjentagende utspill. Jeg tenker, hva så? Vi vet vel alle at det er flere som har kreft, men betyr det at vi ikke kan sende litt ekstra omtanke til Regine? I mine øyne er hun en representant for alle med kreft, og dermed sender vi tanker til alle med kreft. Er det virkelig negativt at hun brukte stemmen sin for alt den var verdt? Tenk så mange hun opplyste. Tenke så mye hun gjorde for kreftsaken.

Et annet eksempel er pelsindustrien. I det siste har det jo vært et stort rabalder rundt dette, og det medfører selvsagt mange meninger. Jeg har blant annet hørt at folk synes det er så teit at dette skal få såpass mye oppmerksomhet. "Hva med grisen som blir til pølser, hva med oksen som blir til biff," er et gjentagende utspill i denne saken. Jeg tenker, hva så? Det vil alltid finnes noe mer, noe annet, noe verre.

Er det virkelig slik at vi ikke kan tenne et lys for Regine, fordi da glemmer vi alle andre med kreft? Er det virkelig slik at vi ikke kan redde de stakkars dyrene som blir flådd levende, fordi da glemmer vi grisen som blir til pølse? Er det virkelig slik at vi ikke kan ha et fadderbarn, fordi da glemmer vi resten av barna i Afrika? Seriøst? Hva slags tankegang er dette? Å hjelpe én er vel bedre enn å hjelpe ingen. Å gjøre litt er vel bedre enn å gjøre ingenting. Jeg er nok engang målløs over folks dumskap.

Hva mener du?

.

"Luremus" er noe av det dummeste jeg hører. For dere som ikke vet hva det er, så er min enkle forklaring: "En jente som flørter ganske heftig med en gutt, kanskje lar hun han tro at de skal ha sex, men det skjer ikke. Hun kan f.eks. snyte han for sexen tross forspillet."

I mitt hode finnes det ingen tvil om at vi jenter skal kunne si NEI når vi vil og hvor vi vil (dette gjelder selvfølgelig gutter også). Det spiller ingen rolle om vi har dratt det så langt at vi faktisk ligger i senga med vedkommene, vi har fortsatt retten til å bestemme over vår egen kropp. Finner vi plustelig ut at vi ikke ønsker å ha sex, nei da har vi heller ikke det.

Mange vil kanskje påstå at det er dumt å "lure" en gutt til å tro at vi skal ha sex med dem, men jeg ser det ikke slik. Det er ikke engang sikkert at det er det som er tilfelle. Mange ganger kan vi jenter finne ut etterhvert at vi kanskje ikke har så lyst likevel, og da er vi i vår fulle rett til å stoppe, si nei og gå.

Å kalle noen "luremus" synes jeg sier mye mer om usikkerheten til den personen det kommer fra, enn om vedkommende som får dette navnet slengt etter seg. Det eneste unntaket er hvis den såkalte "luremusa" lurer gutter om og om og om igjen.

Hva mener du om konseptet "luremus"?

I lured you, mohaha..

Jeg har lest at forelskelse varer i ca 1 år, men den intense forelskelsen varer bare i ca 3 måneder. Vel, jeg tror det kommer helt ann på personen hvor lenge man er forelsket, men det er vel ingen tvil om at forelskelsen dabber litt av etterhvert.

Jeg synes det høres så trist du at forelskelsen skal bli borte. Tenk hvis du har møtt drømmemannen, og så skal du aldri oppleve å bli forelsket igjen? *PANIKK* Heldigvis fungerer det ikke helt sånn, det viser seg nemlig at forelskelse går over i kjærlighet. Ekte kjærlighet. Det å elske et annet menneske. Vi tror kanskje at vi elsker når vi er forelsket, men nei, det er bare fornuften som har blitt borte.

Til jul har jeg vært sammen med kjæresten min i 2 år. Jeg synes egentlig ikke det høres så lenge ut, men det føles ganske lenge. Jeg kan uten tvil kjenne at følelsene mine stikker dypere i dag enn de gjorde for 2 år siden, og det er en ganske fin følelse. Kanskje er ikke den intense forelskelsen noe å hige etter likevel? Jeg vet i hvert fall at jeg hadde valg kjærligheten og de dype følelsene.

Hva mener du? Hvor lenge tror du en forelskelse varer?

weheartit.com

"Jeg lurte på om du kunne skrive et innlegg om jenter som blir født veldig tynne, og som blir mobbet for dette." Jeg fikk denne kommentaren av en leser og tenkte: Ja, du har så rett. Det er alltid så stort fokus på at jenter skal være stolte av formene sine, og at tynne jenter ikke er attraktive, men hva med de jentene som mangler former? Hva med de jentene som faktisk spiser usunn mat for å bli tjukkere? Hva med dem?

Det finnes faktisk veldig mange jenter som genetisk er veldig tynne. Uansett hva de spiser, så holder de seg slanke. Ja, dette høres kanskje ut som en drømmesituasjon, men for mange er det ikke det i det hele tatt. Mange jenter blir rett og slett mobbet fordi de er formløse. Det er ikke særlig gøy å være en flatbrystet kvinne.

Det vil vel alltid være sånn at vi vil ha det vi ikke kan få. Formfulle jenter vil være slankere. Tynne jenter vil være mer formfulle. Jenter med rett hår vil ha krøller og så videre. Det er synd at det skal være sånn. Jeg mener personlig at en sunn kropp er det viktigste, og jeg synes det er synd at så mange jenter har et behov for å rakke ned på andres kropper. Tynne jenter er også vakre, minst like vakre som de med litt for mye av det gode!

Hva mener du om dette?

.

Vi mennesker er underlige skapninger, og noen ganger virker det som vi er delt inn i ulike grupper (de sportsinteresserte, de morsomme, de flørtete osv). Med dette mener jeg at vi kan ha veldig god kjemi med noen mennesker, men ikke fullt så god kjemi med andre. Jeg har derfor tenkt litt på hvor like man må være for å være et godt og velfungerende kjærestepar. Mine forslag er:

1. Like verdier
   Jeg tror det er viktig at et kjærestepar har de samme verdiene. Dvs. de synes de samme tingene er viktig, for eksempel: noen synes det er viktig med utdannelse, noen synes det er viktig med familie osv. Jeg tror også det er viktig at man tror på de samme tingene (religion f.eks) og har et likt livssyn.
   
   
2. Like interesser
   Det er helt greit å ha noen ulike interesser, men jeg tror det er viktigst å ha like interesser slik at man kan gjøre ting sammen. Jeg tenker f.eks. på: like å reise, like å lese, like å trene eller like å lage mat.
   
   
3. På bølgelengde når det gjelder både "sosialeantenner" og IQ generelt
   Jeg tror de beste kjæresteparene er noenlunde likestilt når det kommer til dette. Man er nødt til å kunne kommunisere med partneren sin på samme "nivå", du må altså føle at du snakker med en person som er like "smart" som deg selv. Eller like "dum", haha.
   
   
4. Lik humor
   Har man ikke noenlunde lik humor tror jeg forholdet blir veldig kjedelig. Man er nødt til å kunne le av de samme tingene, eller gjøre ting sammen som begge synes er morsomt.
   
   
5. Like av utseende
   Kanskje et overraskende punkt, men jeg er ganske sikker på at dette har litt betydning. Man føler seg nemlig mest tilfreds når man er sammen med en person som er like pen som seg selv. Dette har bl.a. med sjalusi å gjøre, og at man liker å være med likesinnede.

Er du enig? Har du noe å tilføye?

weheartit.com

Utseende, utseende, utseende! Jeg er sikker på at alle jenter, og mange gutter, tenker på dette flere ganger om dagen. Hva skal jeg ha på meg i dag? Ser jeg tykk ut i denne? Hvordan skal jeg ha håret mitt? Nei, en kvise!

Personlig synes jeg utseende er viktig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kan være kjapp til å dømme etter utseende, men for å unnskylde meg selv, så er faktisk utseende det første inntrykket man får av et annet menneske. Jeg synes rett og slett det er viktig at folk er velstelte og at de bryr seg litt om hvordan de ser ut for andre.

En annen ting er å være pen eller ikke. Det er faktisk vitenskapelig bevist at vi liker pene mennesker bedre enn mindre pene mennesker. Vi tror faktisk at de innehar flere positive egenskaper og at de er snillere. Høye, slanke mennesker får også raskere respekt. Det er kanskje brutalt, men det er fakta. Selv tror jeg alle dømmer litt etter utseende, kanskje også ubevisst. Det er i hvert fall sikkert at utseende betyr noe, mer enn vi kanskje vil inrømme.

Betyr utseende mye for deg? Dømmer du folk etter utseende?

.

Jeg ser for meg at det må være en intens lykke å vinne masse penger. Jeg tenker på en måte at penger = dreams come true. Men på den andre siden så har faktisk forskning vist at lottomillionærer ikke er noe spesielt lykkeligere enn oss andre 1 år senere. Kanskje mye penger er overvurdert? En ting er i hvert fall sikkert, og det er at penger åpner mange dører uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg tror nok jeg hadde invesert i et flott hus hvis jeg hadde vunnet i lotto. Også hadde jeg garantert fornyet hele gardroben til kjæresten min! Og selvfølgelig litt av min egen. Jeg tror også jeg hadde investert i en skikkelig luksuriøs ferie, helst i USA. Rundreise i USA er drømmen. Også måtte mamma fått noen nye ting. Men jeg tror det meste av summen hadde havnet på konto. Forresten, sukkerspinnmaskin har jeg også alltid ønsket meg. Men da måtte jeg jo også spart penger til Grethe Roede kurs, hmm.. ;P

Hvis du hadde vunnet et god slump med penger i lotto, hva ville du brukt dem til?

weheartit.com

Sæxy!

Jeg kom til å tenke på dette fordi jeg akkurat har vært syk, og da var jeg selvfølgelig selvmedlidene og trist. Det er mange måter å gi trøst på, og det kommer vel også helt ann på situasjonen. Jeg pleier å få trøst av kjæresten min ved å krype opp på fanget hans og bare være nær. Det er ikke alltid han er så flink med ord, men en klem hjelper ganske mye.

Selv pleier jeg å trøste ved å komme med oppfordrene ord, klemme og kose, eller kjøpe noe som vil glede han. Det kan for eksempel være noen godterier og et FHM-blad. Jeg tror det verste man kan gjøre hvis kjæresten er trist, er å opptre likegyldig eller som man ikke bryr seg. Jeg ble f.eks. veldig sur når kjæresten min heller ville kjøre radiostyrtbil enn å være med meg på legevakta, haloo liksom?!

Vi trenger alle litt ekstra omsorg i blant, og det føles veldig fint når noen er ekstra snill mot deg. Det ligger vel naturlig for de fleste og trøste kjæresten sin hvis han/hun er trist, men som sagt finnes det forskjellige måter.

Hvordan trøster kjæresten din deg? Og hvordan trøster du han/henne?

weheartit.com

Folk skriver alt mulig rart på Facebookstatusen sin, og noen ganger kan man virkelig begynne å lure på hva de tenker med. Jeg har selv flere venner som har fjernet folk fra "news feed" fordi de rett og slett ikke orker alt det våset som skrives. Haha, det finner jeg morsomt. Alle er jo på facebook, og hvis jeg skulle satt dem i bås, så ville det sett ut slik:

1. Småbarnsmødrene
   De oppdaterer absolutt alt om ungen sin, og det verste er at de sikkert tror andre synes det er interessant. I dag har Lillemor gått på do for første gang, i dag har Lillemor vært på trilletur, i dag har Lillemor spist grøt, i dag har.. MÆÆH, who cares? I tillegg lager de egne skrytealbum fullt av nakenbilder.
   
   
2. Fyllesvina
   De skriver alltid når de skal på fest, hvor de skal på fest og hvor fett det blir. Dagen etter skriver de hvor "jææævlig drita de ble, og hvor jæævlig fyllesyke de er i dag." Også tror de at de er kjempe kule og at alle andre digger hvor mye de er på fest. LOL.
   
   
3. Skrytepaven
   "I dag har jeg jogga 10 mil", "Jeg fikk 6 på eksamen!!" eller "Er å trener!!". Det virker som noen mennesker bare elsker å gni i trynet på andre hvor flinke og fantastiske de er. Jeg må bare le, for på meg har det motsatt virkning.
   
   
4. Syteguri
   De må alltid fortelle andre hvor slitne de er eller hvor de har vondt. Det gjør ikke noe om det kun er en flis i fingeren, alle må nemlig få vite hvor fælt, fælt, fælt de har det.
   
   
5. Kjæresteparene
   "Jeg elsker kjæresten min overalt på jord. Åh, gutten min er den beste i verden. Jeg og gutten min skal se på TV nå." De forgifter facebook med flaue meldinger om hvor glade de er i kjæresten sin, hvor høyt de elsker hverandre og hva de gjør, HELE TIDEN. Jeg blir flau jeg.
   
   
6. "Jeg har ikke noe liv, så nå skal jeg fortelle alle andre om det.."
   De skriver gjerne et helt sammendrag av hva de har gjort den dagen. De inkluderer gjerne superkjedelige detaljer og uinteressant skvip. De forteller også andre hvor de er til en hver tid. Denne gjengangeren liker jeg best: "Er ute, ring meg på: 999 99 999 hvis det er noe", seriøøøst?? Jeg ringer deg vel hvis jeg skal ha tak i deg *oppgitt*.
   
   

Kjenner du til noen av disse? Er du kanskje en selv? Noen jeg har glemt?

NOT!

Jeg trodde mote handlet om å skape sin egen stil, sitt eget kjennemerke. Dette er meg liksom. Men for å være ærlig så synes jeg det egentlig er få som har sin egen stil, alle følger jo strømmen. Selv de største motebloggene følger strømmen. Når jeg tenker over det, så er det vel egentlig slik vi mennesker er. Vi vil skille oss ut litt, men ikke for mye. Bare så mye at det er kult. Dette er eksempler på ting jeg synes er mainstream:

1. Aviatorjakken
   Seriøst, alle har den eller har lyst på den. Jakka er råkul den, men er det like kult når hele Norge flyr rundt med samme jakke?
   
   
2. Sidecut
   Du vet, når jentene barberer seg på den ene siden av hodet. Jeg synes jeg ser folk med sidecut overalt jeg, det var kanskje særegnet i begynnelsen, men nå er det rett og slett... mainstream.
   
   
3. Tattovering
   Tattovering kan være ganske spesielt hvis man har en som virkelig betyr noe eller skiller seg ut, men jeg synes det er få av dem også jeg. Kinategn, dikt og stjerner.. GJESP!
   
   
4. Piercing
   Dette har kanskje roet seg litt, men det var en periode ALLE skulle ha piercing. Det ble jo like vanlig som å drikke cola.
   
   
5. Uggs
   Kanskje litt gått ut på dato? Likevel ser jeg fortsatt folk som går rundt med dem. De er verken kule eller noe annet. Deilige kanskje.
   
   
6. Bergansjakker
   Jeg vedder på at de fleste har en Bergansjakke i skapet. I fjor gikk hvertfall alle rundt som tjukkaser, og de som ikke gjorde det hadde den tynne versjonen.
   
   

Enig/uenig? Kan du komme på noe mer?

Lady Gaga derimot, hun er ikke mainstream.

Jeg vet ikke om dere følger med på "4-stjernes reise", men i går dukket i hvert fall Therese Johaug (skiløperen) opp i bikini. Det første jeg tenkte når jeg så kroppens hennes var: "Woow, den magen er trent!" Jeg synes hun har en flott kropp, og absolutt en mage å skryte av, men det er det tydeligvis ikke alle som er enig i.

Rundt på nettet har jeg sett flere som skriver: "Nei, fy! Den magen er altfor trent. Det er jo en mannemage." Må si jeg blir ganske sjokkert, folk blir aldri fornøyd. Enten er man for tynn, eller så er man for tykk, eller så er man jammen meg for trent. Jeg synes Therese er et godt forbilde for kvinner. Hun har en sunn og veltrent kropp, og jeg synes absolutt dette er noe mange burde ønske seg.

Misforstå meg rett, jeg mener ikke at alle skal fly rundt med vaskebrett, men en sunnere kropp burde være et mål for de fleste. I dagens samfunn virker det som det er en trend å hylle formfulle kvinner, eller som Kari Jaquesson ville sagt det "de hverdagsfeite." Det er ikke noe galt med å ha fett på kroppen, men jeg vil heller være sunn og slank enn å ha to kjærlighetshåndtak for mye. Og det tror jeg de fleste er enig i.

Er du enig? Hva synes du om magen til Therese Johaug?

seher.no

Som alle vet finnes det to kjønn, kvinner og menn. Helt siden tidenes morgen har kvinner blitt undertrykt av menn, og til og med i dagens samfunn, noen steder i verden, blir kvinner forsatt undertrykt. Jeg synes det er helt utrolig. Etter min mening er vi likestilt, og den som ikke skjønner dette må være ganse underutviklet sosialt og mentalt. Det handler ikke om kjønn, men om personlighet. Det er personligheten som avgjør hvem vi er. Er du ikke enig?

Selvom vi er like mye verdt, og har like mange gode kvaliteter, så finnes det jo forskjeller. Det hadde vært veldig kjedelig om vi ikke var forskjellig, så her er noen fine fordeler ved å være kvinne:

• Vi blir ikke skallet
• VI har en internasjonaldag tilegnet oss
• VI kan kle oss i både rosa og blått
• Vi prioriteres ved skipsbrudd
• Vi behøver ikke betale regningen på restauranter
• Vi kan konsentrere oss om to ting samtidig
• Vi har enklere for å snakke om følelser
• Vi kan bære fram et barn
• Vi gjør alt mennene gjør i høyhælte sko!!
  
  
  

Noe å tilføye? Finnes det noen fordeler ved å være mann da?

weheartit.com

Jeg synes det virker som alle mennesker streber etter å bli en eller annen form for kjendis. Det florerer jo av realityprogrammer der folk kan profilere seg selv (både på godt og vondt spør du meg, mest vondt kanskje), bloggere som kun blogger for å oppnå kjendisstatus og mye annet rart. Jeg og min kjære fikk selv et tilbud om å være med på et realityprogram på TV Norge som skulle gjøre et dypdykk i folks kjærlighetsliv. Nei takk, er det noe jeg virkelig ikke vil bli kjent for så er det slike ting. Her er imidlertid min "hvis jeg skulle bli kjent, så skulle det vært fordi"-liste:

1. Jeg skrev en virkelig god bok. Det må være utrolig gøy å ha gjort et skikkelig godt stykke arbeid og virkelig få igjen for det på en positiv måte. Og for ikke å snakke om de som får boka si på film, så gøy!
   
   
2. Jeg var en ettertrakted psykolog. En slik som virkelig kan sette seg inn i folks situasjoner og hjelpe dem til en bedre hverdag. Kanskje jeg til og med var så flink at jeg fikk være med på TV og snakke om psykologien.
   
   
3. Jeg drev med noe jeg var skikkelig god til. Det kunne for eksempel vært synging, dansing, friidrett eller håndball. Jeg mener, virkelig god, slik at folk beundret meg og mitt talent. Det må være utrolig givende.
   
   

Hva ville du blitt kjent for?

.

Visste du at hvis en barbiedukke hadde vært et levende mennesket, så hadde hun ikke fått plass til alle invollene i kroppen? Dette fortalte min venninne Eileen meg her om dagen, og jeg må si jeg ble ganske sjokkert. Hvis vi allerede som barn blir fortalt at det er slik vi skal se ut, hvordan skal vi da som voksne kunne være fornøyd med vår egen kropp?

Selv er jeg ganske fornøyd med kroppen min. Jeg har en perfekt BMI og alt tilsier at jeg er helt normal. Likevel kan jeg ikke si at jeg er 100 % fornøyd. Jeg skulle gjerne vært enda litt tynnere. Hodet mitt forteller meg at dette er galskap, men blader og reklamer forteller meg noe helt annet. Jeg burde se ut som en barbie, da hadde jeg jo vært helt perfekt.

Det er virkelig trist at media, og til og med leketøysprodusenter, skal fremme et slikt urealistisk bilde av kvinnen. Jeg lurer på hvem som har fått denne snøballen til å rulle? Det er i hvert fall helt tydelig at den har en negativ påvirkning på dagens kvinner i alle aldre. Vi må virkelig slutte å sammenligne oss selv med photoshopredigerte kvinner i blader, og med catwalkmodeller som vil knekke hvis vi knipser på dem. En sunn kropp er ikke skinn og bein, en sunn kropp bæres av en kvinne som er fornøyd med formene sine.

Hva synes du om dagens fremstillingen av kvinnekroppen?

weheartit.com

Vi nordmenn er altfor dårlige til å gi komplimenter. Vi burde rose hverandre mye oftere. Et kompliment kan gjøre dagen til en person mye bedre. Et kompliment bringer fram et smil hos de fleste. Jeg synes det er smålig at vi ikke har evnen til å skryte litt oftere hverandre. Det er faktisk veldig hyggelig å være snill.

Blant venninner florerer derimot komplimentene oftere. Det er i hvert fall min oppfatning at det er lettere å si: "så pen du er i dag" til en venninne, enn til en bekjent. Men noen ganger virker det som dette kan ha en negativ effekt. Vi sier rett og slett ting vi ikke mener. Vi juger til venninnene våre om hvor pene de egentlig er. Jeg kan ærlig innrømme at jeg har sagt til en venninne som har nyklippet hår at hun var fin, men egentlig synes jeg ikke at hun kledde det noe særlig.

Det er et rart fenomet dette med komplimenter. Sier vi det for å glede andre? Eller gir vi komplimenter for at folk skal like oss bedre? Jeg for min del gir et kompliment som oftest fordi jeg mener det, og vil glede personen. Men det hender at jeg ikke vil såre den nye frisyren til venninnen min heller, og da må jeg nesten dra en hvit løgn.

Hva mener du? Hvit løgn eller sannhet?

norskehemmeligheter.no

weheartit.com

Vi mennesker har en tendens til å bli ekstremt irritert over visse ting. Noen ganger virker det som vi tror vi er verdens navle og at alle burde leve etter våre regler. La meg ta et eksempel: I går når jeg satt på toget overhørte jeg en samtale mellom to damer bak meg. Den eldre damen var meget irritert på den yngre fordi hun hadde sittet og pratet i telefonen så lenge på toget. Det viste seg at den yngre damen var advokat og måtte ta en viktig samtale, men til dette svarte den eldre: "Det er da meget merkelig at ikke dere advokater kan følge normal folkeskikk." Jeg måtte le. Er man ute i offentligheten må man faktisk tåle at andre mennesker snakker i telefonen.

Jeg er likevel ikke noe bedre enn andre, for jeg har selvsagt ting jeg irriterer meg grønn over jeg også. Her er listen:

• Dårlig service ink. ublidt personale
• Røykere som forpester andre med røyken sin
• Personangrep på internett
• De som ikke bruker blinklys i trafikken (spesielt i rundkjøringer, arghh!!)
• De som sniker i køen
• Folk som på liv og død skal først av på buss, tog eller fly.
• Folk som ikke klarer å holde fartsgrensa, men må kjøre over.
• De lave strafferammene for voldtekt og vold mot kvinner i Norge.
• Sure folk som brøyter seg fram hvor enn de er.
• Foreldre som tror barnet sitt er perfekt, og aldri ser muligheten for at det kan ha gjort noe galt mot andre.
• Frekke unger
• Dyremishandling
• Folk som irriterer seg over ALT.
  
  

Hva irriterer du deg over?

Det har blitt mange liste-innlegg i det siste, men jeg synes nå det er litt morsomt. Lover at dette skal være det siste på en liten stund, tihi. Vil du forresten være så snill å stemme på bloggen min i blogg vs. blogg, HER, så blir jeg veldig takknemlig. Tusen takk! :)

For mange er venner noe av det viktigste i livet, og det er jeg helt enig i. Venner kan "brukes" til så mangt, og noen ganger er de til og med som familie. Etter min mening finnes det flere typer venner, du har de bekjente, de gode vennene og bestevennen. Men hva gjør egentlig en venn til en god venn? Her er mine kriterier:

1. En god venn er en du kan snakke med om alt. Derfor er det også super viktig at en god venn klarer å holde på hemmeligheter. Forteller du noe til en god venn, skal det aldri komme videre uten din tilatelse. Du skal kunne stole 100 % på en god venn.
   
   
2. En god venn er en du har god kjemi med. Dere forstår hverandre, har gode samtaler og har noenlunde lik humor.
   
   
3. En god venn er en som er flink til å lytte. Har du noe på hjertet, så kan du fortelle det og få god feedback.  Du skal ikke bekymre deg for at vennen din kjeder seg og helst vil snakke om seg selv.
   
   
4. En god venn er en som stiller opp når det trengs. Jeg mener ikke at gode venner skal stå til disposisjon 24/7, men gode venner vil alltid være der for deg når du trenger dem.
   
   
5. En god venn har evnen til å tilgi. Gode venner kan også krangle, være uenig og sinte på hverandre. Jeg tror faktisk ikke man kjenner en person ordentlig hvis ikke man har sett alle dens sider. Det er nettopp derfor tilgivelse er så viktig, man må ha lov til å gjøre feil uten at man skal miste en god venn av den grunn.
   
   

Er du enig i disse kriteriene? Noe å tilføye?

weheartit.com

Avstandsforhold kan både være en god og en dårlig ting. Jeg har selv bodd over 40 mil fra kjæresten min, så jeg vet at savnet kan være så stort at det føles ut som hjertet blør. Likevel vil jeg påstå at savn til tider er en god ting, for det betyr jo bare at du elsker med hele ditt hjerte.

Skal man overleve i et avstandsforhold er nøkkelordet tillit. Du er nødt til å stole på kjæresten din for at forholdet skal fungere, eller så vil sjalusien ta overhånd. Det er også viktig at man holder jevnlig kontakt og forteller hverandre om dagens store og små øyeblikk. Er det noe jeg savner fra tiden da jeg var i et avstandsforhold, så er det nettopp de elskelige nattameldingene som tikket inn på mobilen hver kveld før jeg skulle sove.

Kjærestepar som omgås hver dag kan fort ta hverandre for gitt. Dette er en av de tingene som er bra med et avstandsforhold, man setter så utrolig stor pris på å se hverandre igjen. Og når man først er sammen, så er man virkelig sammen. Tiden flyr og kjærligheten er det eneste som betyr noe i hele verden.

Er kjærligheten sterk nok kan den overleve det meste sies det. Men det er viktig at man pleier kjærligheten selv om man ikke er sammen fysisk. Send brev, se hverandre på webcam, snakk om følelser, overrask hverandre og avtal neste møte. Det er også en god idé å diskutere fremtiden og vite at snart vil dere ikke lenger være i et avstandsforhold. Dere vil være sammen. Sammen uten avstand.

Har du erfart å være i et avstandsforhold?

(Dette innlegget har jeg tidligere gjesteblogget hos Donna Louise, men nå som hun har fått en ny blogg, så poster jeg det her).

"Forelskelse er en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person," i følge Wikipedia. Det er så rart dette med foreskelse, en helt fantastisk følelse som er helt ute av ens kontroll. Gid vi kunne velge hvem vi skulle bli forelsket i, da hadde livet vært enkelt. For meg er forelskelse en hærlig rus på grensen til galskap. Jeg tror ikke det finnes en mer overveldende følelse enn forelskelse, tror du?

De fleste tror at kvinner har lettere for å forelske seg enn menn, men det er faktisk omvendt.

1. Menn blir lettere forelsket
2. Menn faller saktere ut av forelskelsen
3. Det er større sannsynelighet for at kvinnen bryter en forlovelse enn mannen.

weheartit.com

Helt siden 1960 har kvinner måtte holde ut med humørsvingninger, vektøkning og økt sjanse for blodpropp. Det var nemlig på 1960-tallet at den første p-pillen for kvinner ble lansert. I dag ser det derimot ut til at menn snart kan håpe på flere alternativer enn kondom og sterilisering. De kan snart ta over p-pillebruken.

Det norske firmaet Spermatech er faktisk på god vei til å utvikle den første, hormonfrie p-pillen for menn. Til nå har p-piller utviklet for menn gitt bivirkninger og vært hormonelle, noen menn har bl.a. opplevd innskrumpete testikler, og dette er ikke akkurat drømmesituasjonen for en mandig hunk. I følge forskerne skal derimot denne p-pillen være helt fri for bivirkninger.

P-pillen skal fungere på følgende måte: Spermiene har en lang vei å svømme for å nå eggcellen. I tillegg krever det svært mye energi å trenge seg inn i cellen, står det skrevet på forskning.no. I følge forsker Tuva Hereng har de funnet flere proteiner som er avgjørende for spermienes svømmeevne, og ved å angripe disse kan de hindre spermiene i å svømme. De skal rett og slett drukne spermiene. Forskerne forestiller seg at menn er nødt til å ta pillen hver dag, men når de slutter så vil det lages nye sædceller som fungerer normalt.

P-pilleprosjektet startet i 2002 og forskerne håper at de første kliniske testene kan starte i slutten av 2012, og at den første p-pillen for menn vil være på markedet om 5 år.

Stoler du på at kjæresten din tar p-pillen på riktig måte? Og ikke minst, er dere menn villige til å bruke p-piller?

Kilde: forskning.no, dagsavisen.no, vg.no, nhi.no

weheartit.com

Programmet "Unge mødre" virker å være uhyre populært, og i tillegg har du alle disse mammabloggene som virker å være et utspring av dette programmet. Jeg skal selv innrømme at jeg ser på i blant, for det er jo faktisk litt underholdene.

En rød tråd gjennom disse mammabloggene er at alle mødrene er unge. Det varierer vel helt fra 13 til 21 år. Du skal helst være så ung at du akkurat har gått ut av barneskolen, da har du en god sjanse for at bloggen din blir ekstra populær. Jeg synes rett og slett det er veldig trist. Det er jo barn som får barn.

Misforstå meg rett, jeg har ingenting i mot mammabloggerne og deres unge alder, jeg kan bare ikke forstå hvorfor de har valgt å få barn såpass tidlig. De har hele livet foran seg. Som en klok dame engang sa: "Å få barn er som å tattovere seg i ansiktet. Du må virkelig være sikker på at det er det du vil før du bestemmer deg."

Jeg mener det er viktig med en trygg økonomi og en trygg kjæreste før man velger å få barn. Man skal tross alt tilby et liv til dette barnet. For meg virker det som mange unge jenter velger å få barn fordi de kjeder seg, og at et barn vil redde dem ut av kjedsomheten. Jeg vet ikke, men dette har jeg lest på flere blogger.

Det vil alltid være et mysterium for meg hvorfor noen velger å få barn før de i det hele tatt har rukket å smake på livet. Men vi er alle forskjellige, og godt er det. Har du noen synspunkter på dette?

• Liker du bloggen min? Stem på den som månedens blogg, HER. Det hadde jeg satt utrolig stor pris på, tusen takk! <3

weheartit.com

Du har en utrolig god venninne eller venn. En sånn man prater med om det meste, ler med og av, sladrer til og er veldig glad i. Du kan også ha en vennegjeng som du er like glad i. Du vet, de vennene man har kjent noen år. De som kjenner deg ut og inn.

Plutselig en dag møter du en ny venn. En hjertevenn. Du blir forelska, du ser blindt og kjærligheten tar overhånd. Du får en trang til å ville være med personen hele tiden, en så stor trang at de gode vennene dine kommer litt i skyggen. Det vil vel også være naturlig den første tiden.

Når man har vært kjæreste med noen over 1 år, og man snakker sammen hver dag. Eller kanskje man bare har vært sammen 1/2 år. Eller kanskje i 10 år. Uansett blir du utrolig godt kjent med personen. Det blir ikke bare en kjæreste, men en av dine beste venner.

Så, spørsmålet mitt er derfor: hvem kommer egentlig først? De gode vennene eller den gode kjæresten? Stiller de likt? Eller er det opp til hver enkelt?

(Hvis du liker bloggen min og synes den fortjener litt ekstra oppmerksomhet, så blir jeg veldig glad hvis du nominerer den til Vixen Blog Awards, HER).

weheartit.com

Skjønnhet kan være så mangt, det kommer helt ann på hvilket land du er i. Noen liker tynne mennesker og andre liker tykke mennesker. Noen liker store rumper og andre liker små pupper. Noen liker tatoveringer og andre liker piercinger. Listen kan fortsette i det uendelige, men jeg tror poenget om at smaken er som baken har kommet fram.

Selvom vi mennesker har forskjellig smak, så synes jeg likevel at det er noen mennesker som er vakre, uansett. De er "definisjonen" på skjønnhet. Ingen kan ta fra dem at de er pene. Og sånn vil det alltid være, noen er penere enn andre, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Det vil alltid være noen som har det værre enn deg, og det vil alltid være noen som har det bedre. En dårlig egenskap vi mennesker har er at vi hele tiden sammenligner oss selv med andre.  Det hjelper ikke at du stadig vekk kunne ønske at du så slik ut, eller slik ut. Du er den du er og vær stolt av deg selv. Gjør det beste ut av det du har fått, for egentlig ligger det ganske mye sannhet i ordtaket "skjønnhet kommer fra innsiden."

Ta en titt på denne utrolige videoen fra Dove, så skjønner du fort at ikke mennesker ser ut slik som de blir framstilt i blader, reklamer og på plakater.

.

Et problem som vokser seg større og større om dagen er mobbing på nettet, og i forbindelse med dette har jeg spesielt lagt merke til bloggmobbing. Folk som rett og slett mobber bloggere i form av å slenge uttalige med drittkommentarer.

Jeg leser en del toppblogger og det er selvfølgelig disse mobbingen går værst utover. De er pene, suksessfulle og har mange fans. Og for all del, dette er jo egenskaper som burde vært forbudt i Norge. Flere ganger har disse toppbloggerne tatt opp mobbingen i bloggene sine, og de nevner kommentarer som: "Ikke tro du er så mye bedre enn alle andre!", "Du er egentlig ganske stygg, lurer på hvorfor du har så mange lesere?" eller "Meningene dine er jo helt høl i huet, skaff deg et liv!"

Hver gang jeg leser slike innlegg blir jeg helt målløs. Jeg lurer på om disse drittslengende folka er stolte over å kunne kalle seg selv en mobber. Jeg lurer på om de blir noe lykkeligere av å spy ut dritt til andre. Et skrekk eksempel er når Voe skulle opptre på VG-lista og publikum faktisk begynte å bue! Seriøøst, tenkte jeg da. For en haug med hensynsløse, egoistiske og misunnelige tapere. Går det ikke an å glede seg over andres suksess?

Jeg har også selv opplevd og få stygge kommentarer på bloggen min. Et eksempel er denne kommentaren jeg fikk for innlegget mitt om Märtha Louise: "Jeg synes du er en trangsynt drittkjerring!", selvfølgelig sendt anonymt. Jeg mener, er det virkelig en moden måte å si at han/hun er uenig med min mening? Det kunne aldri falt meg inn og skrevet noe sånt til et annet mennesket uansett hvor uenig jeg hadde vært.

Til syvende og sist er det vel bare og le av dem, for jeg tviler på at bloggmobbing noen gang vil ta slutt. Men det betyr ikke at det er greit. Det gjelder å heve seg over deres tåpelige kommentarer, for i bunn og grunn er det dem det er synd på.

weheartit.com

I 2007 stod Prinsesse Märtha Louise fram som synsk. Hun hevdet også at hun hadde hatt overnaturlige evner siden barndommen. I disse dager er det igjen blest rundt Martha, og denne gangen fordi hun har kommet med en uttalelse om at det er like lett å få kontakt med de døde, som det er å få kontakt med engler.

Märtha har også startet en alternativ skole, Astarte Education, der man kan lære å komme i kontakt med sine egne engler og hvordan man skal bruke dem i dagliglivet. "På våre kurs kan du finne din indre sannhetskilde og gjenoppta din naturlige kontakt med englene og det guddommelige univers", står det skrevet på hjemmesiden til skolen.

Selv blir jeg ganske sjokkert over at et medlem av kongefamilien kan stå fram med slike påstander. Hun er faktisk en prinsesse og hun skal representere landet vårt på best mulig måte. Personlig tviler jeg ikke på at noen mennesker har spesielle evner, og det er helt greit at "mannen i gata" står fram med dette. En prinsesse derimot, hun burde vite hvilken rolle hun har i samfunnet, og at hun ikke kan si og gjøre hva som helst.

VG skrev følgende for noen dager siden: "Hele 30, 7 prosent mener at prinsesse Märtha Louise bør si fra seg prinsessetittelen sin så lenge hun driver kommersiell virksomhet". Jeg er helt enig. Det virker som de kongelige tror de kan få i pose og sekk. De tror de kan leve fett på våre skattepenger, representere landet vårt, og samtidig si hva de vil og gjøre hva de vil. Nei, det blir for dumt.

Hva mener du om Märtha og hennes uttalelser?

.

Er et liv mindre verdt på innsiden av magen? Abort er et følsomt tema og det er som oftest enten eller meninger. Selv er jeg for abort. Jeg mener at man ikke skal få et barn hvis man ikke har muligheten til å gi barnet et verdig liv. Jeg mener også at man har retten til å tenke på sitt eget liv og hvordan et barn vil påvirke det.

Mange mener at abort rett og slett er drap. Jeg mener at dette er å dra det altfor langt. Drap på hvem? Det er ikke et utviklet mennesket engang, det er et embryo, eller foster om du vil. Det kan hverken tenke eller føle, og da mener jeg følelser som i sorg og kjærlighet. Det er også gjort mye forskning på at de fleste mennesker ikke husker noe fra før de fyller 2 år.

Jeg er 20 år og hadde jeg blitt gravid nå er jeg veldig sikker på at jeg hadde tatt abort. Hva med mitt liv? Hva med mine ønsker og drømmer? Skal jeg vie hele livet mitt til et barn jeg ikke engang ønsker å få. Har jeg ikke retten til å bestemme selv?

Jeg mener selvsagt ikke at man skal bruke abort som et prevensjonsmiddel. Det er uhørt! Jeg tror heller ikke det er noen som har lyst til det med tanke på at det både er en fysisk og mental påkjennelse.

Hva mener du om abort? For eller mot? Hvorfor?

.

Når man tenker over det finnes det utrolig mange overflødige og/eller unødvendige produkter. Man kan jo lure på hvordan disse produktene i det hele tatt har kommet i produksjon?! Her er noen av mine favoritter:

Kjendisparfymer
- Kjendisene i dag får aldri nok, de skal helst ha navnet sitt på alt som kan selges.

Spåtjenester
- De store avisene kryr med annonnser. Jeg tror faktisk på "noe mer", men det får være grenser.

Bidé
- Seriøst, whyy? Hørt om dusj?

Slankepiller, og strømbelte for slankere en midje
- Ethvert oppegående mennesket skjønner vel at dette ikke funker. Jeg sier bare en ting: kosthold og mosjon.

Popcorn maskin og eggkoker
- Unødvendig!!

Overdreven embalasje
- Noen ganger må man jo nesten ta fram motorsaga for å få ut et produkt av dens embalasje. Jeeez!

Banan-etui
- Øh?

Husholdningssåper
- En såpe til speil, en til benk, en til gulv, en til vegg, en til glatte flater, en til grove flater. Halo, grønnsåpe? Jatakk.

Brusmaskin
- Jeg måtte le høyt når jeg så dette annonsert hos Expert. Hvem gidder seriøst å lage sin egen brus når det finnes tusenvis på markedet?

 

.

Ikke nok med at vi har økt sjanse for å få livmorhalskreft, økt sjanse for blodpropp og blir tjukke, nå er det også bevist at p-pillen svekker treningsutbyttet vårt. Jeg snakker selvfølgelig om kvinner som går på p-pillen.

I følge en amerikansk undersøkelse vil kvinner som går på p-pillen få et svakere og dårligere treningsutbytte enn kvinner som ikke går på p-pillen. 73 unge kvinner (mellom 18-31 år) som deltok i undersøkelsen fulgte et ti ukers intensivt styrketreningsprogram, der de brukte vanlige øvelser på treningsapparater for trening av muskler i rygg, mage, armer og bein. Resultatet av forskningen viste at det var en forskjell på hele 60 % i økning av muskelmasse mellom p-pille kvinner og ikke p-pille kvinner.

Grunnen til at p-pillen påvirker trening kan være fordi hormoner (som er p-pillens hovedingrediens) spiller en viktig rolle i regulering av muskelmasse. Enkelte hormoner er knyttet til oppbygging av muskler, mens andre hormoner har en nedbrytende effekt. I følge forskning.no er det til nå gjort lite forsking på effekten p-piller har på trening og utbytte man har av styrketrening vil variere en god del fra person til person.

Personlig har jeg ikke merket noe spesielt til dette problemet, men jeg synes likevel det er kjipt og demotiverende og få mindre utbytte av treningen enn andre kvinner. Har du merket noe?

Kilde: forskning.no