CHARLETT - Psykologi, inspirasjon og livet

Livet er fullt av bekymringer. Er det ikke det ene så er det det andre. Nå for tiden leser jeg om identitetsutvikling på skolen, det vil si spørsmål som: Hvem er jeg? Hva gjør meg lykkelig? Hvor er min plass i samfunnet? osv. "Store" spørsmål som alle tenker over engang i livet. Noe som kan være godt å vite er at vi alle tenker på ting, lurer på ting og er redd for ting. Og under her finner du en liten oversikt over de spørsmålene og bekymringene som mennesker oftest undrer seg over i en gitt aldersperiode. Kanskje er du ikke så annerledes likevel?

12 til 13 åringer: Vil kroppen min noen gang starte å endre seg? Er dette normalt? Er jeg normal? Liker egentlig vennene mine meg? Kan gutter virkelige like meg? Hvordan vil jeg se ut når jeg blir eldre? Kommer jeg noen gang til å kysse en gutt? Skal jeg fortelle mamma at jeg har fått mensen?

15 til 17 åringer: Synes guttene jeg er pen? Hvem er interessert i meg? Er jeg populær? Hva skal jeg gjøre når jeg er ferdig med ungdomsskolen? Hvordan kan jeg få Christian til å bli forelsket i meg? Hvordan kan jeg bli en kjempegod håndballspiller/fotballspiller/danser? Hvem er jeg egentlig?

18 til 22 åringer: Virkelig, hvem er jeg og hva vil skje med meg? Hva tror jeg på, ikke foreldrene mine, men jeg? Det er så mye ansvar der ute, kan jeg virkelig takle det? Hva skjer hvis jeg ikke klarer å komme meg gjennom skolen? Vil jeg virkelig ha et langvarig forhold? Vil jeg virkelig ha dette forholdet? Hva vil gjøre meg lykkelig?

23 til 39 åringer: Hva vil jeg egentlig gjøre med livet mitt? Hva betyr mest for meg nå? Skal jeg virkelig gifte meg? Er jeg klar for å få barn? Vil jeg se barna mine vokse opp? Hvordan ser fremtiden min ut? Skal jeg gjøre karriere?

40 til 65 åringer: Hva skal jeg gjøre nå som barna har flyttet ut? Hva vil jeg føle når kroppen min eldes? Hva vil jeg egentlig gjøre med livet mitt før det er slutt? Kan jeg dø ung? Hva kan jeg gjøre som er betydningsfult for andre? Hva ønsker jeg for meg selv og mine barns fremtid?

66 til 97 åringer: Hva kan jeg gjøre for at de siste årene mine skal bli best mulig? Hva vil jeg fortsatt oppnå i livet? Jeg føler meg ung på innsiden, hvordan ble det til at speilbildet mitt viser meg så gammel? Når jeg dør, vil noen huske meg i det hele tatt? Isåfall, hvordan vil jeg bli husket?

Kjenner du deg igen?

Kilder: Identity Development by Kroger // weheartit

Venner er mennesker som liker å tilbringe tid sammen og som er glad i hverandre. Et vennskap kjennetegnes av gjensidighet, at man passer på hverandre, at man gir og tar fra hverandre og at man har fordeler av hverandre i forskjellige sosiale sammenhenger. I hvertfall fra et psykologisk standpunkt.

Visste du at selv ettåringer foretrekker noen barn fremfor andre og velger seg venner ut fra dette? Dette vises blant annet når et barn gråter eller er lei seg og et annet barn går bort for å trøste, dette skjer som oftest kun mellom "venner". Allerede ved 7 års alderen begynner barn å omtale noen som "bestevenner", dette er venner som liker de samme tingene som de gjør, som har spennende leker eller som ikke er bråkmakere. Disse forholdene kan vare i flere måneder.

Når vi er små har vi stort utbytte av å ha venner, vi lærer nemlig mye av hverandre, både sosiale og kognitive ferdigheter. Barn som blir utelatt og ikke finner veien inn i en passende vennegjeng blir derfor fort ensomme og kan få sosiale problemer. Dette er det viktig at lærerne ser og får gjort noe med.

Jo eldre vi blir, jo viktigere blir vennskap. Lojalitet, gjensidig forståelse og at man kan snakke åpent med hverandre er sider ved et vennskap som betyr mer og mer. Venner fungrer både som en støtte, en hobbypsykolog og en person vi har det mye gøy sammen med. En venn er faktisk noe av det viktigste i livet. Ikkesant?

Husker du din første venn?

Min vennegjeng <3

Kilde: How children develop by Siegler, Deloache & Eisenberg, kap. 13

Omtrent 20 % av alle første ekteskap ender i skilsmisse eller seperasjon innen 5 år i USA og én tredjedel av ekteskapene er slutt innen 10 år. Skilsmisseraten mer enn dobblet seg mellom 1960 og 1980 og det vil si at nesten 1 av 2 ekteskap endte i skilsmisse. Jeg regner ikke med at tallene er så spesielt annerledes i Norge, selv tror jeg nesten annhver av mine venninner har skilte foreldre. Likevel er det noen ingen ønsker å oppleve, og hva gjør det egentlig med barna?

Sammenlignet med majoriteten av sine venner i intakte familier har skilsmissebarn større sannsynelighet for å oppleve depresjon og tristhet, ha lavere selvtillit og være mindre sosialt kompetente. Ungdommer som opplever at foreldrene skiller seg viser en større tendens til å droppe ut av skolen, engasjere seg i ulovlige aktiviteter, misbruke alkohol eller andre stoffer og få barn mens de fortsatt er unge. I tillegg er det større sannsynelighet for at barn og ungdom som har opplevd skilsmisse skiller seg selv når de blir voksne.

Hvis skilsmissen er et faktum er det verste for et barn å havne midt i konflikten mellom foreldrene. Mange foreldre bruker også barnet sitt som en spion og forteller gjerne nedsettende ting om den andre forelderen. I tillegg er sure, sinte og ikke minst sårede foreldre (som en årsak av skilsmissen) en stor belastning for barnet. Det gjør det heller ikke særlig bedre at familien som oftest blir tvunget til å flytte fra hjemmet sitt i en slik periode.

De minste barna tar skilsmissen hardest fordi de ikke er store nok til å forstå hva som foregår og mange ganger kan de tro at det er dem selv om er skyld i skilsmissen. Ungdom, derimot, synes det vanskeligste er når foreldrene får seg nye kjærester, mye av grunnen til dette kan være fordi ungdom er i en periode der de strever med selvbilde og seksualitet. En stefar eller stemor vil derfor by på problemer fordi de har autoriteten til å bestemme over dem og er seksualpartneren til deres egen mor eller far.

Heldigvis er det slik at de fleste skilsmissebarn ikke lider av vedvarende problemer som følge av at foreldrene deres er skilt. Når foreldrene samarbeider på en god måte og skaper trygge rammer for barnet klarer de fleste seg fint, men det er likevel viktig å tenke nøye igjennom hva man gjør når man velger å gifte seg og få barn.

Kjenner du deg igjen?
Hva mener du om skilsmisse?

Kilde: How children develop by Siegler, Deolache & Eisenberg, kap 12.

Selvtillit defineres som ens samlede evalusjon av "jeg-et" og følelsene produsert av denne vurderingen. Lav selvtillit er som oftest assosiert med alvorlige problemer slik som aggresjon, depresjon, misbruk av alkohol eller andre stoffer, sosial angst eller, i verstefall, selvmordstanker. Det sier seg derfor selv at en god selvtillit er alfa omega for et godt liv.

Mange faktorer spiller inn på utviklingen av selvtilliten. Disse er blant annet gener, kvaliteten på relasjonene med andre mennesker, utseende og personlige egenskaper, skolen og nabolaget, og forskjellige kulturelle faktorer. Gener er faktisk en av de viktigste faktorene som avgjør folks selvtillit, blant annet har utseende og atletiske ferdigheter stor innvirkning på hvordan vi tenker om oss selv i tenårene. Pene mennesker, for eksempel, rapporterer om høyere selvtillitt enn mindre pene mennesker. Én av grunnene til dette kan være fordi pene mennesker blir oppfattet mer positivt av andre og blir behandlet bedre enn mindre pene mennesker.

En annen viktig faktor for selvtilliten, spesielt i tenårene, er godkjenningen og støtten vi får fra andre. Det sies at selvtilliten i denne perioden er en refleksjon av hva andre tenker. For eksempel, hvis barn føler seg elsket når de er små, så vil de vokse opp og tro at de er elskverdige og verdt andres kjærlighet, men hvis de føler seg uelsket som små, vil de tro det motsatte. Det er derfor viktig at du passer på at andre rundt deg har det bra og at du viser at de er gull verdt.

Noe annet som er verdt å merke seg er at jenter rapporterer større bekymring angående utseende og sosial atferd, mens gutter er mer bekymret for personlige egenskaper/kompetanse. Fordi kvinner ofte opplever et stort press fra media og andre om hvordan de bør se ut, er denne forskjellen med på å forklare hvorfor menn oftere har litt bedre selvtillit enn kvinner generelt.

Heldigvis er det slik at jo eldre vi blir, jo mer løsrevet blir vi fra ideen om at andres tanker og meninger betyr alt for selvtilliten. Når man blir eldre finner man også lettere sin plass i samfunnet og slår seg til ro med både utseende og personlige egenskaper. Det er derfor håp for de fleste tenåringer som føles seg litt "lost" og sliter med dårlig selvtillit. Det blir bedre.

Ser du forskjell på selvtilliten du har nå og da du var tenåring?
Eller er du kanskje tenåring?

Kilde: How children develop by Siegler, Deloache & Eisenberg, kap 11 // weheartit

Jeg leser om utrolig mange spennende studier og forskning i psykologistudiene mine og i dag kom jeg over noe overraskende, nemlig at barn foretrekker pene mennesker. Helt fra fødsel av stirrer nyfødte lengre på ansikter som av voksne dømmes for å være attraktive enn på ansikter som dømmes for å være mindre attraktive. Er ikke dette snodig?

En interessant studie som illustrerer nettopp dette innebærer at en pen kvinne og en mindre pen kvinne leker med et barn som er rundt 1 år gammelt. Det morsomste med denne studien er at den pene kvinnen og den mindre pene kvinnen faktisk er samme person! Ved hjelp av sminke og klær forandrer profesjonelle kvinnen enten til en attraktiv eller uattraktiv person. Det viste seg at barna var mer positive, ble mer involvert i leken og at det var mindre sannsynelighet for at barna trakk seg tilbake når de lekte med den pene kvinnen enn når de lekte med den mindre pene kvinnen.

En annen faktor som gjør denne studien så interessant er at selve kvinnen ikke visste hvilken dag hun var pen og hvilken dag hun var mindre pen. Det vil si at barnas atferd ikke har blitt styrt av kvinnens atferd, men ene og alene av hennes utseende. Utrolig?

Tror du utseende har noe å si for hvordan andre mennesker behandler oss?

Kilde: How children develop by Siegler, Deloache & Eiseberg, kap 5.

Forholdet du har med foreldrene dine er utrolig viktig. Om du har et godt forhold til foreldrene dine eller ikke kan faktisk avgjøre om du har en god selvtillitt eller ikke. Barn som har et godt forhold til foreldrene sine pleier i tillegg å vise flere positive følelser og mindre sosial angst (og sinne) enn barn som har et usikkert forhold til foreldrene sine. Å snakke åpent om følelser og hendelser i livet spiller en nøkkelfaktor her.

Følelser som blir utttrykt i hjemmet kan påvirke hvordan barn ser på seg selv og andre. Barn som blir utsatt for mye fiendtlighet og sinne, for eksempel, kan ende opp med å oppfatte seg selv som en person som lett gjør andre sinte og kan oppleve verden som et fiendtlig sted. Barn som bor med foreldre som ikke uttrykker følelser, derimot, kan begynne å tro at det ikke passer seg å diskutere følelsene sine direkte med andre og får dermed en beskjed om at følelser er en dum ting og at de burde unngås eller undertrykkes.

Forskning har vist at når positive følelser blir uttrykt i hjemmet, vil også barna uttrykke flere positive følelser. Foreldre som støtter sine barn når de er frustrerte eller triste og oppfordrer barna til å snakke om følelser vil få barn med bedre sosiale ferdigheter, barn som forstår andres følelser bedre, barn som skårer lavt på aggresjon, barn som er godt tilpasset miljøet og barn med høy selvtillitt.

Tror du det er viktig å snakke om og uttrykke følelser?

PS: Du har kanskje lagt merke til at bloggen har krympa? Jeg synes den ble finere nå som den er litt smalere enn før, minner mer om en blogg enn en hjemmeside nå. Hva synes du?

Kilde: How children develop by Siegler, Deloache & Eisenberg, kap 10

Nå har jeg akkurat begynt på psykologistudiet igjen og jeg er veldig fornøyd. Til nå har jeg rukket å lese et kapittel om prenatal utvikling, dvs. menneskets utvikling fra unnfangelsen til fødsel, og jeg tenkte derfor å dele noen fakta om menneskekroppen med dere. Here we go.

• Ved fødsel er det 50 % større sannsynelighet for at gutter trenger å bli forløst ved keisersnitt enn jenter.
  
  
• Småbarn og sjimpanser har 99 % av genene til felles.
  
  
• Toeggede tvillinger er ikke noe mer genetisk like enn vanlige søsken.
  
  
• Et barn som ligger i magen begynner å bevege seg allerede når det er 5-6 uker gammelt.
  
  
• Hvis en kvinne spiser mye indisk mat fremfor norsk mat, eller mye kinamat fremfor meksikansk mat når hun er gravid, så er det større sannsynelighet for at også barnet vil like slik mat i fremtiden.
  
  
• Babyer kan gjenkjenne lyder de har hørt under svangerskapet etter de blir født.
  
  
• Barn født av jenter som er 15 år eller yngre har 3 til 4 så stor sjanse for å dø i løpet av sitt første leveår, enn barn født av kvinner som er mellom 23 og 29 år.
  
  
• En kvinnes følelser kan påvirke barnet under graviditet.
  
  
• En baby får IKKE vondt under fødsel. Klemmingen barnet opplever under fødsel har faktisk flere viktige funksjoner.
  
  
• Har en kvinne herpesutbrudd (der nede) under fødsel kan barnet i værstefall bli blindt eller dø.

Hvilken fakta overrasket deg mest, og minst?

Kilde: How children develop by R. Siegler, J. DeLoache & N. Eisenberg

Er det utseende eller personlighet som bestemmer om man blir forelsket? Hvis du møter en person du ikke er tiltrukket av, men som har en fantastisk personlighet, vil du bli forelsket? Tror du en rik, uattraktiv mann ønsker å bli elsket kun for sin personlighet og sine penger, og ikke sitt utseende?

Tenk litt på dette: En attraktiv kvinne ønsker ikke bare å bli elsket for sitt utseende, men også for sine indre kvaliteter og handlinger. En uattraktiv kvinne ønsker det motsatte, hun ønsker å bli bli elsket like mye for sitt utseende som for sin snillhet og visdom. 

Etter hvert som personer forelsker seg og prøver ut kjærligheten vil de finne ut av både utseende og personlighet teller. Du ville blitt ganske fornærmet hvis partneren din sa: "Du er ganske stygg og jeg er egentlig ikke seksuelt tiltrukket av deg, men den brilliante hjernen din kompenserer for alt." Eller, "Du er ganske dum, men den fantastiske kroppen din kompenserer for alt." Ikkesant?

Det er også viktig å huske på at kvinner og menn er forskjellige. Det sies at menn elsker de kvinnene de blir tiltrukket av, mens kvinner er tiltrukket av de mennene de elsker. Blant annet ved første øyekast ser kvinner på menns øyne, og menn på kvinners kropp. Utseende er altså viktigere for menn enn for kvinner. Overraskende? Neppe.  

Kilde: When do we fall inlove?

Det finnes et hav av myter, noen sanne og noen usanne. Det er vanskelig å vite hva man skal tro på, men det hadde jo vært interessant å vite fakta. Jeg har derfor tatt et lite dypdykk i arkivet til Myteknuserne og gravet fram noen morsomme fakta til dere.

1. Er det farligere å kjøre bil når du er trøtt enn når du er full?
JA! En ny studie utført av "the AAA Foundation for Traffic Safety" viste at trøtte sjåfører er ansvarlig for 1 av 6 eller 17 % av alle dødelige trafikkulykker. Det er langt flere enn hva fulle sjåfører har forårsaket! Uansett, hold deg unna rattet både når du er beruset og når du er trøtt.

2. Kan du bli drept av at føneren faller i f.eks. badekarret?
JA! Elektrisiteten som flyr i gjennom ledningen, til både fønerere, radioer og TV'er, kan hoppe til badekarrets metallsluk og sende strøm igjennom en person.

3. Er gjesping smittsomt?
JA! Ingen vet riktig hvorfor, men forskning har vist at gjesping er smittsomt.

4. Tåler kvinner mer smerte enn menn?
JA! Forskning har vist at kvinner og menn takler smerte på forskjellig måte, men generelt tåler kvinner mer smerte enn menn. Under en studie der menn og kvinner skulle holde hånden i et iskaldt bad holdt kvinnene gjennomsnittelig 16,1 sekunder lengre enn menn, og mødrene toppet kaka.

5. Blir smerte redusert hvis man banner?
JA! Forskning har vist at personer som blir utsatt for smerte og samtidig banner kan tåle smerte gjennomsnittelig 30 % lengre enn andre.

6. Finnes det virkelig "ølbriller"?
JA! En av grunnene til dette kan være at alkohol sakker ned kroppens sentrale nervesystem og dette endrer vår oppfatning av ting, øker seksuell opphisselse og svekker dømmekraften.

7. Blir man edru av å drikke kaffe?
NEI! Kaffe gjør deg ikke edru. Hvis du er full er du nødt til å vente i flere timer før alkoholen forlater kroppen av seg selv.

8. Er elefanter virkelig redd for mus?
JA! Forskning har vist at elefant skvetter til når de ser mus.

9. Fryser tunga fast på en stolpe om vinteren?
JA! Når temperaturen faller, så kan kaldt metall trekke ut varme fra tungens spytt og fryse vanninnholdet. Det er akkurat som den forandrer spyttet til et slags superlim.

10. Vil alkohol gjøre kroppen varmere?
NEI! Det viser seg at alkohol kan få oss til å føle oss varmere, men egentlig så senker det kroppstemperaturen vår.

Hva tror du?
Har du noen myter du lurer på?

Engang i løpet av livet, så vil de fleste av oss oppleve noe vondt. Kanskje mister du en du er glad, kanskje har du blitt seksuelt misbrukt eller kanskje bor du i et voldelig hjem? Det er mange skjebner i denne verden og det er mange flere som sliter enn du aner. Kanskje er det deg selv, kanskje er det moren din, kanskje er det din bestevenninne? Ettervirkningene av vonde hendelser kan ha stor innvirkning på helsen din, men det finnes ting du kan gjøre selv. Ny forskning viser nå at skriving kan hjelpe deg til et bedre liv.

Grunnen til at vi sliter lenge med ettervirkingene av traumatiske hendelser er fordi de som regel ikke har en logisk forklaring. At en du er glad i plutselig dør kan virke helt meningsløst og misbruk er et stort svik mot din tillit. Du har rett og slett smertefulle fakta, men ingen historie som kan binde dem sammen. På grunn av at disse minnene er smertefulle er vår naturlige respons å prøve og la være å tenke på dem. Vi undertrykker tanker om disse opplevelsene og håper på at de vil forsvinne, men det gjør de ikke.

Forskning av Jamie Pennebaker og hans kollegaer viser nå at en av de beste terapiene for å bearbeide traumer også er en av de enkleste: skriving. Han utførte en studie der flere personer ble spurt om å bruke 3 dager på å skrive om en eller flere traumatiske hendelser de hadde opplevd. De ble oppfordret til å virkelig utforske tankene og følelsene rundt hendelsene, og binde dem til forhold de har hatt med andre.

Som du kanskje forventer var denne skriveoppgaven veldig vanskelig å gjennomføre. Forsøkspersonene likte det ikke og det var veldig smertefult. Likevel viser det seg at langtidseffekten av å skrive ned følelser, tanker og alt mulig man kommer på rundt traumatiske hendelser, virker helbredende. Mennesker som gjennomførte denne oppgaven rapporterte færre sykdommer, mindre legebesøk og mindre symptomer på depresjon i ettertid. Det viste seg også at de gikk oftere på skolen og ble flinkere på jobben. Effektene varte i måneder og år etter skriveoppgaven var utført.

Hva tror du?
Skal du sette deg ned å skrive ut følelsene?

Pssst! Noen som ser at jeg har fått ny header og søkeboks i bloggen?? --->



Kilde: Write away the blues // weheartit.com

En ny studie av Daniel Gilbert og Matthew Killingsworth viser nå at vi mennesker går på autopilot omtrent 50 % av tiden vi er våkne. Vi er altså mentalt utsjekket fra verden en ganske stor del av livet vårt.

Tenk deg når du er på jobb, sitter i en skoletime, går tur eller er på shopping, ganske mye av denne tiden bruker du på "vandre i tankene dine", ikkesant? Du er ikke fokusert på verden utenfor eller oppgaven du har foran deg, men på tankene du har inni hodet.

Den egentlige grunnen for studien var å finne ut hva som gjør folk mest lykkelige, og dessverre viste det seg at folk egentlig ikke er så lykkelige når de trasker rundt i sine egne tanker. Dette er jo litt skremmende med tanke på at vi, eksakt 46,9 % av tiden, er i våre egne tanker.

Studiet fant også ut at mennesker er mest lykkelig når de har sex, trener eller har en samtale med noen. Og minst lykkelige når de hviler, er på jobb elle bruker en datamaskin i hjemmet. Om dette stemmer for deg er det bare du som vet.

Føler du at du går mye på autopilot?



Kilder: Your brain at work // weheartit.com

Det finnes mange teorier om hvorfor vi sover, men ingen har kommet fram til et endelig svar. Likevel er det konstatert at søvn er livsviktig og blir du frarøvet mye søvn kan dette ha alvorlige konsekvenser. Søvnen vår består av 4 stadier og vi tilbringer mest tid i REM-søvnen (rapid eye movement), det er også her vi drømmer. Men hva er drømmer, og hvorfor drømmer vi?

Under REM-søvnen har vi høyest hjerneaktivitet, men visste du en annen ting? Hjernen sover aldri, og det er kanskje derfor vi drømmer. Likesom med søvn, så er det ingen som vet hvorfor vi drømmer eller hva drømmene betyr. Men det finnes derimot mange teorier. Psykoanalysensfar, Sigmund Freud, mente blant annet at hovedfunksjonen til drømmer er å oppfylle ønsker. Han mente at når vi drømmer blir våre ubevisste tanker, ønsker og behov tilfredsstilt.

Andre forskere igjen mener at drømmene ikke har noen funksjon. De er bare et bi-produkt av den hyppige hjerneaktiviteten vi har under REM-søvn. Det er også forskere som mener at drømmer hjelper oss med å løse problemer. Siden drømmene ikke er bundet av virkeligheten kan de hjelpe oss å finne kreative løsninger til problemer eller bekymringer. Om noen av disse teoriene stemmer er det egentlig ingen som vet, og det pågår fortsatt forskning for å finne ut hva drømmer er og hvorfor vi drømmer.

Hva pleier du å drømme om?
Din rareste drøm?

Kilder: The science of mind and behavior (6) by Michael Passer and Ronald Smith // weheartit

Hvis du tar på en vare i butikken er det mye større sannsynelighet for at du kjøper den, viser en ny studie av forskerne Wolf, Arkes, & Muhanna. Og det er nettopp derfor vi ofte blir oppfordret til å prøve varen før vi kjøper den, f.eks. prøve nye sko, prøvekjøre bilen eller den fancy genseren. Ikke gjør dette hvis ikke du er sikker på at du har råd til det!

Det viser seg nemlig at når du først har tatt på en ting registreres den i hjernen din og du blir følelsesmessig tilknyttet til varen, selvfølgelig uten at du selv er klar over det. Og det som skjer når vi blir emosjonelt tilknyttet til en ting er at vi ubevisst begynner å føle at den tilhører oss, og da må vi bare ha den. Kjenner du deg igjen?

Så, hvis du vil bli flinkere til å begrense pengebruken: Ikke ta på tingene du har lyst på!!!

Tror du dette kan stemme?



Kilde: Don't touch that! // Bilde

• Tenåringsjenter tilbringer gjennomsnittlig 28 timer med kjæresten hver uke hvis forholdet er seriøst.
  
  
• 80 % av unge menn som gjennomgår cellegift sier at å fryse ned sædcellene før kreftbehandlingen hjalp dem i deres følelsesmessige kamp mot sykdommen.
  
  
• I magasiner/blader for menn, fokuserer 41 % av artiklene om sex på hva kvinner liker.
  
  
• Mennesker som er nyforelsket tilbringer over 85 % av tiden sin på å tenke på sin kjære.
  
  
• To tredjedeler av foreldre med barn på videregående tror at sexundervisning er "veldig" eller "ganske" effektiv når det gjelder å hjelpe ungdommer til unngå graviditet.
  
  
• 65 % av menn og 55 % av kvinner sier at deres partners feil egentlig ikke plager dem.
  
  
• 75 % av menn og 83 % av kvinner sier at å vite at kjæresten er forelsket i dem er viktigere enn å ha sex med dem.
  
  
• 27 % av postkort inneholder kun senderens signatur og ingen personlig melding.
  
  
• På fødeavdelingen uttrykker foreldrene større stolthet hvis de får en gutt, men større glede hvis de får en jente.
  
  
• Ved unnfangelse er det 120 gutter for hver 100 jente. Ved fødsel er det 105 gutter for hver 100 jente. Ved 100 års alderen er det 5 kvinner for hver mann. (Lol, my favourite :P)
  
  
• På avstand ser menn på høye kvinner som mer intelligente, påståelige og ambisiøse. De ser på kortere kvinner som mer hensynsfulle og omsorgsfulle.
  
  
• Det er større sannsynelighet for at menn tror sine egne løgner enn at kvinner gjør det.

Lærte du noe nytt?
God helg allesammen!



Kilder: Facts and tips // Did you know? // Bilde

Vil du ha med venninnen din ut i kveld? Er det på tide at typen din vasker leiligheten? Vil du ha med kjæresten på shopping? Dette er bare noen av de få tingene vi mennesker kanskje sitter og håper på. Vi har alle ønsker, men det er ikke alltid like lett å få med oss flere på leken. I følge psykologen Kevin Dutton er det 5 triks du kan ta i bruk for å overtale andre mennesker.

• Vær enkel og tydelig.
  Hold beskjeden din kort, skarp og enkel for å overtale andre om at der er sant.
  
  
• La dem tro at det er for deres eget beste.
  Det er viktig at du fokuserer på de fordelene den personen du prøver å overtale har av å gjøre som du sier, det er derimot dumt å fremheve dine egne ønsker og lyster. F.eks. IKKE: Jeg blir lei meg hvis du ikke blir med, MEN: Du blir glad hvis du gjør det.
  
  
• Overrask folk.
  Det er en grunn til at alle butikker bruker priser som 199 kr eller 899 kr, isteden for 200 kr og 900 kr. Det er mye større sannsynelighet for at vi kjøper noe til 199 kr enn til 200 kr, vi tror rett og slett det er mye billigere.
  
  
• Selvtillit.
  Jo mer selvikker du fremstår, jo mer tror vi på det du sier - selvom vi vet at faktaene dine er feil. (Tenk på aggressive politikere og selgere).
  
  
• Empati.
  Se folk inn i øynene, nikk når de nikker og fortell dem at du er fra samme småby som de er (et eksempel!!), vi stoler nemlig på folk som er like oss selv. Vi mennesker foretrekker å omgåes med andre som kommer fra samme sted, enten det er en by, en arbeidsplass, en trosetning eller et annet "bånd" vi har med dem.

Disse tipsene er selvfølgelig ikke til for at vi skal bruke dem på feil måte og utnytte andre mennesker, men de kan absolutt være nyttige i de riktige situasjonene. F.eks: På et jobbintervju der du skal overbevise om at du er den beste kandidaten, hvis du jobber som selger, hvis du stiller til valg for noe, eller når kjæresten er i desperat nød for nye klær og du vil ha han med på shopping.

Er du god på å overtale andre mennesker?

Kilder: 5 ways to change someone's mind // Bilde

Hva tenker du om ditt eget liv? Styrer du din egen skjebne, eller er du et offer for tilfeldigheter? Hva du tenker om deg selv og din kompetanse har faktisk veldig mye å si for hvor lykkelig du er og hva du kan oppnå her i livet.

Mennesker som føler de kontrollerer sin egen skjebne gjør det som oftest bedre på skolen, har lettere for å slutte å røyke eller slanke seg, bruker sikkerhetsbelte, ordner umiddelbart opp i problemer, har ofte en god inntekt og har evnen til å utsette øyeblikkelig tilfredsstillelse for å oppnå langvarige mål (f.eks. Jeg spiser ikke den sjokoladen nå, jeg vil bli slank). Er du et menneske som føler at andre mennesker, samfunnet, flaks eller uforkarlige krefter styrer hva som vil skje i livet ditt, er det større sjanse for at du vil være mer utilfreds eller deprimert.

Hva tror du mest på?

Hvis svarene dine er mest "a)", så tror du mest sannsynelig at du kan styre din egen skjebne (indre kontroll). Hvis svarene dine er mest "b)", så tror du mest sannsynelig at flaks eller ytre krefter (ytre kontroll) bestemmer skjebnen din. Det er derimot ingen grunn til å frykte hvis du er en "b)", indre kontroll kan nemlig læres. Forskning viser at mennesker som til daglig trener på selv-kontroll ved å f.eks. å trene, gjøre lekser regelmessig eller legge opp en tidsplan for dagen, også blir flinkere til å ta kontroll over eget liv i andre situasjoner.

Er du en "a)" eller "b)"?

Kilde: Exploring Social Psychology by David G. Myers, mod. 5

Det sies at det er den værste typen kjærlighet og den kan komme i mange former; Du kan være hodestups forelsket i en fyr, men han ser på deg som en venn. Du kan være i et forhold der du elsker partneren din høyere enn han elsker deg. Eller du kan date en type der dine følelser er varmere enn hans. Kjenner du deg igjen? Vi har vel alle vært der.

Det kalles ugjengjeldt eller ubesvart kjærlighet og det sårer mer enn ti kniver i hjertet. En av grunnene til at dette er sårende er fordi den ene parten blir underlegen den andre. Den parten med minst følelser får mer kontroll og kan fortsette forholdet så lenge han ønsker, kjærligheten han mottar er jo ubetinget; han trenger ikke gjøre noe for å fortjene den.

Det finnes likevel mennesker som velger å inngå et forhold med noen de egentlig ikke har så sterke følelser for. Disse forholdene kan også fungere, men det blir veldig stressende for den ene parten og kanskje litt bittert for den andre som ikke får oppleve den store kjærligheten. Folk som velger å være sammen med noen de egentlig ikke er så forelsket i har ofte egoistiske personlighetstrekk, f.eks. de blir i forholdet til de finner noe bedre. Alder kan også spille en stor rolle. Eldre mennesker har et begrenset utvalg og må derfor velge deretter.

Å være ulykkelig forelsket er ingen lett affære, men hvis man først har kommet i den situasjonen, så er det ingen vei tilbake. Følelser kan nemlig ikke kontrolleres, overraskelse! Mitt beste tips er å holde seg unna han du er forelsket i og heller være på utkikk etter andre potensielle kjærester. Min erfaring er i hvert fall at en sterk forelskelse ikke går over før du blir forelsket i en annen. Life is hard.

Har du opplevd ugjengjeldt kjærlighet?
I så fall, elsket du mest eller elsket du minst?



Kilde: I love someone who does not love me (as much) // Bilde 1 // Bilde 2

Vi jenter er mestre på å overanalysere situasjoner. Hva mente han med det? Hvorfor gjorde han det? Vi tenker over hver minste detalj, spesielt når det kommer til gutter og kjærlighet. Hvorfor gjør vi egentlig det?

Det sies at kvinner er mer detaljerte enn menn. Det menn bruker 2 ord på å forklare bruker kanskje kvinner 40 ord på. Spør du en mann om å vaske badet, så tørker han kanskje av speilen og vasken. Spør du en kvinne, så skrubber hun gulvet, tar ut søpla og vasker både doen, vasken og speilet. Vi er rett og slett forskjellige, og menn er kanskje flinkere til å se ting i et større perspektiv.

Forskning har derimot vist noe morsomt som jeg tror vil overraske de fleste. Det viser seg faktisk at:

          - Menn blir fortere forelsket enn kvinner.

          - Menn faller saktere ut av forelskelsen enn kvinner.

          - Det er større sannsynelighet for at en kvinne bryter en forlovelse enn at en mann gjør det.

Å overanalysere er kanskje en jenteting, nærmest en hobby man har med gode venninner, men gutter er minst like usikre når det kommer til å omgåes personer de har et godt øye til. Jeg tror det er viktig å ikke tenke altfor mye, hvis en gutt liker deg, så merker du det nok.

Er du flink til å (over)analysere situasjoner?

Jeg digger dette bildet, haha.

Bildekilde // Kilde: Exploring Social Psychology by David G. Myers.

Jeg har en drøm om å bli psykolog. Det er det yrket som for meg stikker seg ut, som har navnet mitt skrevet over hele seg. Jeg synes forskjellige mennesker er kjempe interessante, jeg er opptatt av hva andre tenker og føler, jeg vil hjelpe andre til et bedre liv og jeg vil lære alt jeg kan om menneskets psyke. Det er så spennende.

Det jeg synes er trist med psykologi er at det har blitt et trend fag. Å være psykolog gir status, akkurat som det gir status å være advokat, lege eller ingeniør. Folk velger ikke lenger utdanning etter interesse, men etter status og penger. På grunn av dette er det sinnsykt vanskelig å komme inn på profesjonutdanningen i Norge, så vanskelig at folk går årsstudiet om igjen og om igjen. Jeg synes konkurransen her hjemme er helt syk og velger derfor å gå veien om Danmark.

Jeg har selv gått årsstudiet i psykologi i Bergen og det var ganske krevende. Selvfølgelig synes jeg det var interessant, men det var også veldig annerledes enn hva jeg hadde tenkt meg. Ekstremt mye pensum, tror jeg leste rundt 4 timer om dagen for å komme i gjennom alt. Det var mye biologi og forskningsmetoder som ikke er min sterke side, men også mye sosialpsykologi og utviklingspsykologi som jeg synes var helt topp.

Det finnes utrolig mange muligheter hvis man utdanner seg til psykolog. Man må ikke jobbe som klinisk psykolog (sitte på et kontor å snakke med mennesker), man kan også jobbe som forsker, lærer, organisasjonspsykolog og mye mer. Selv er jeg ikke 100 % sikker på at jeg tilslutt ender opp som psykolog, men så lenge jeg studerer noe jeg finner uhyre interessant, så regner jeg med å få en jobb jeg trives i.

Kunne du tenke deg å studere psykologi?
Har du noen spørsmål? Still dem i kommentarfeltet, så svarer jeg også der.

I want to make more people smile. For real.

Engang i fortiden utviklet våre forfedre evnen til å kommunisere kun ved hjelp av kroppen, spesielt gjennom følelser. Tro det eller ei, så er det faktisk kroppsspråket vi bruker mest når vi kommuniserer, ikke kjeften.

Når noen gir oss dårlige nyheter har vi en tendens til å presse leppene sammen. Rekker vi ikke bussen hender det vi biter sammen tennene. Blir vi spurt om å jobbe en ekstra helg smalner vi øynene og haken senkes. Alt dette er uttrykk for ubehag, og slik overfører vi hva vi tenker og føler til kroppen vår.

På samme måte vil øyenbrynene våre heves, ansiktmusklene våre slappe av og armene våre bli mer bøyelig når vi ser noen vi virkelig liker. Dette skjer helt av seg selv for at vi skal ønske denne personen velkommen. Når vi er sammen med noen vi elsker, har vi en tendens til å herme etter deres bevegelser, skakke på hodene våre og blod vil strømme til leppene våre for å gjøre de fyldigere (no use for restylane her nei) og pupilene våre utvides. (Det vil si; skal du finne ut om noen liker deg: Se etter skeive hoder, fyldige lepper og prøv og løft en arm for å se om han også gjør det!! haha).

Det viser seg altså at uansett hvor mye vi ønsker å bevare alle tanker og følelser inne i hodene våre, så har de en lei, men kanskje også god, tendens til å vises gjennom kroppsspråket.

Bruker du mye kroppsspråk? Bevisst eller ubevisst?

Du kan fortsatt være med i konkurransen i innlegget under!

Foto: Maciej Krawzyk

Kilde: Body Language

Jeg tror de fleste kvinner har hørt om PMS? Ja, det er faktisk et syndrom. PMS er knyttet til kvinners menstruasjonssyklus og kan oppstå opptil 10 dager før mensen begynner. De vanligste symptomene er at man blir irritert, deprimert, stressa og får store humørsvingninger. Kjenner du deg igjen? Du er ikke alene.

Ikke fortvil! Nyere forskning har nemlig funnet ut at kvinner med PMS har bedre hjerneegenskaper. Det er faktisk mulig at PMS-kvinner har bedre hukommelse og er mer bevisst på sine omgivelser (får med seg mer) enn kvinner som ikke er plaget med PMS.

Forskerne ved Universitet i Texas er ikke helt sikre på hva som er grunnen til dette, men det er mulig det er forandringer i nivået av hormoner eller transmitteren serotonin, som blant annet regulerer humør, søvn og seksualitet, som er årsaken.

Tenk litt på dette hver gang du kjenner syndromet komme snikende: Du har en fremragende hukommelse! :P

Er du plaget med PMS?

Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen min så langt. Jeg setter kjempe stor pris på det. Klikk her om du også vil være med.

Bildekilde.

Kilde: One cheer for PMS

Det finnes mye å frykte der ute i verden, og noen av oss mennesker er veldig flinke til å frykte det meste. Noen ganger frykter vi ting helt uten grunn, mens andre ganger burde vi kanskje frykte ting mer enn vi gjør. Det er spesielt noen ting som utmerker seg når det kommer til menneskelig frykt, her er noe:

1. VI frykter edderkopper, men ikke biler
   Som et resultat av evolusjonen har hjernen vår utviklet seg til å frykte ting som truet forfedrene våre, slik som slanger og edderkopper. Farer slik som biler i svært høy hastighet derimot, skremmer oss i mye mindre grad nettopp fordi de er nye for oss. Hjernen vår har enda ikke rukket å utvikle et fryktmønster overfor biler.
   
   
2. Vi frykter spektakulere, sjeldne hendelser
   På grunn av at frykt forsterker hukommelsen vil katastrofer slik som jordskjelv, flykræsj og terroristangrep feste seg ekstremt godt til hukommelsen. Som et resultat av dette overvurderer vi hyppigheten av grusomme, men sjeldne hendelser, og undervurderer faren ved dagligdagse situasjoner. Drama og mediestyret rundt usannsynelige hendelser er i tillegg med på å få oss til å tro at de forekommer ofte.
   
   Etter 9/11 endret 1,4 millioner mennesker ferieplanene sine for å unngå flyging, og de fleste valgte å kjøre isteden. Men kjøring er mye farligere enn flyging, og resultatet ble omtrent 1000 flere dødsulykker i 2001 enn i 2000.
   
   
3. Vi frykter kreft, men ikke hjerte-og kar sykdommer.
   Vi mennesker er veldig dårlig forberedt til å takle farer som ikke umiddelbart gir negative konsekvenser, slik som å spise en sjokolade eller røyke en sigarett. Hjertesykdommer er bl.a. resultatet av handlinger som én av gangen ikke er spesielt farlig, men som over tid kan være dødelig. Å spise mye usunn mat kan altså være like farlig som å røyke.
   
   
4. Vi tror det er mindre å frykte hvis vi selv har kontrollen
   Hvis vi føler at vi kan kontrollere hva som blir konsekvensen av en handling, eller hvis vi frivillig velger å ta en sjanse, oppfatter vi det som mindre farlig. For eksempel, mange mennesker blir fort nervøse hvis de ser en annen sjåfør som snakker i mobiltelefonen, men de føler seg absolutt trygge når de selv snakker i mobilen i bilen.

Kjenner du deg igjen i dette?
Hva er din største frykt?

Kilde: 10 Ways We Get the Odds Wrong

Fremtiden.

Det er en kjent sak at kvinner skal være mer empatiske enn menn. De forstår andres følelser og tanker bedre. Men vet du, det er faktisk ikke slik. At kvinner har mer empati enn menn er kun en stereotype, akkurat som det er en stereotype at menn skal være flinkere i matte enn kvinner. (Stereotype = fordom).

I en studie utført av Dr. William Ickes og hans kollegaer gjorde de en rekke undersøkelser for å finne ut om kvinner er flinkere enn menn til å forstå andres følelser og tanker. Alle deltagerne i studien var uvitende om hva de ble testet i. Hele 7 av 10 undersøkelser viste at kvinner og menn stilte helt likt når det kom til empati. Dette betyr altså at menn i gjennomsnitt er like flinke til å forstå andres følelser og tanker. Ganske utrolig? Jeg må ærlig innrømme at jeg var overbevist om at kvinner var flinkere til dette.

Men så skjedde det noe utrolig i studien, de siste 3 undersøkelsene Dr. William Ickes gjorde visste nemlig at kvinner var overlegne i å forstå andres følelser og tanker. Hva kan dette skyldes? Jo, forskjellen på de 7 første og de 3 siste undersøkelsen er nemlig at i de 3 siste så visste mennene og kvinnene hva de ble testet i. Altså ble kvinnene motivert til å score bedre enn mennene, de gjorde det bedre fordi de ubevisst ville passe inn i stereotypen sin, som er: kvinner forstår følelser bedre enn menn.

Konklusjen er altså at kvinner ikke har mer empati enn menn, de prøver bare hardere.

Trodde du at kvinner har mer empati enn menn?

weheartit.com

Når man tenker over det, er ikke sex en ganske rar greie? Sex tilfredsstiller ingen vitale behov og vi kan helt fint overleve uten. Likevel er sex en så stor del av menneskeheten at vi møter på den hver dag; på TV, på radio, i reklamer og ikke minst i senga! :P

Hovedgrunnen til at vi har sex er vel ganske klar: det er deilig! Og det er vel også derfor de fleste mennesker praktiserer så ofte. Den andre og kanskje viktigste grunnen til at vi har sex er reproduksjon. Ingen sex, ingen fremtid. Man har jo faktisk muligheten til å lage et helt unikt barn når man har sex, og det er ganske fantastisk.

Det finnes også risikoer ved å praktisere sex: det kan forårsake skadelige genetiske mutasjoner, resultere i smittebare (og alvorlige) kjønnssykdommer og fremme agressivitet blant både mennesker og dyr. Det meste av aggressiviteten i dyreriket er faktisk linket til sexuell atferd.

Vi har altså sex fordi det er deilig og fordi vil produsere små minikopier av oss selv. Om vi får kjønnssykdommer? Nei, det blåser vi i. Jeg kom forresten over en ganske forstyrrende undersøkelse gjort av Femelle.no i dag også. Det er visst helt normalt å ha mellom 20-50 sexpartnere før man fyller 20 år i følge disse jentene. Vet ikke hva jeg skal si jeg, noe så trist. Personlig synes jeg sex er litt mer dyrebart enn som så.

Hvorfor har du sex? Og hvor mange sexpartnere er for mange i en alder av 20 år?  

Fra Femelle.no

Når vi møter nye mennesker har vi alle lyst til å gi et godt førsteinntrykk. Førsteinntrykket er viktig og det gir andre et bilde av hvem du er. Jeg vet i hvert fall at jeg selv er opptatt av dette, man vil jo framstå på best mulig måte. Noen ganger kan man være redd for at man ikke fremstår slik man vil, og de vanligste tingene folk er mest redd for at andre skal si om dem er følgende:

• At man blir oppfattet som kjedelig
• At man blir oppfattet som uintelligent
• At andre synes man er stygg

Hvordan er du mest redd for å bli oppfattet?

• Jeg har laget en spørreundersøkelse for bloggen min. Jeg blir veldig takknemlig hvis du tar deg tid til å svare, tar maks 2 minutter. TRYKK HER.

weheartit.com

Det har blitt estimert at rundt 80 % av verdens populasjon, uavhengig av alder, kjønn og kultur, konsumerer koffein daglig. Kaffebønna er hovedkilden til koffein, og en standard kopp med kaffe vil generelt tilføre brukeren rundt 80 mg koffein.

I mennesker vil en typisk dose koffein føre til økt opphisselse, redusere mental trøtthet og undertrykke søvn. Flere studier har også vist at koffein kan forbedre utførelsen av psykologiske oppgaver. Høye doser koffein derimot kan føre til negative resulateter slik som rastløshet, anspenthet og søvnløshet. Selvom koffein blir ansett som å være harmløst, kan det faktisk produsere tilbaketrekningssymptomer, hodepine, fysisk trøtthet og søvnighet, hvis man ikke har drukket det på en stund.

Hvorfor koffein er såpass populær er fortsatt et lite mysterium. Selv drikker jeg ikke kaffe og synes det smaker stramt.

Drikker du kaffe? Kjenner du igjen noe av dette?

weheartit.com

Kilde: Introduction to biopsychology

weheartit.com

Kilde: Introduction to Biopsychology by Andrew Wickens.

Me, myself and I.

Jeg vet ikke om du har kjent på den følelsen av å være alene. Helt alene. Jeg kjente på denne følelsen flere ganger da jeg bodde i Bergen, og jeg kan fortelle at den ikke er god. For meg ble følelsen av ensomhet et sterkt savn etter å være sammen med kjæresten min, og ikke kunne det.

Det hele startet den dagen vi skulle kjøre over fjellet. Jeg var opprømt og spent. Jeg skulle tross alt begynne på et nytt kapitel i livet mitt. Det kapitelet der man flytter 50 mil hjemmefra for å studere noe man drømmer om å studere. Det hele ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt.

Han skulle være hos meg én helg for å hjelpe til med innflyttingen. Dagene bare føk av sted, og plutselig kom dagen da han skulle dra. Eller forlate meg, som jeg følte det. Tidlig på morgenen ringte telefonen og fortalte at vi hadde feilparkert og måtte flytte bilen. Herfra skjedde ting veldig fort, og før jeg visste ordet av det skulle vi si hadet.

Jeg gråt og klemte han godt inntil hjertet mitt. Jeg ville ikke slippe for alt i verden. Jeg ville ikke se han dra. Men tiden var inne og bånd måtte klippes. Da bilen kjørte avgårde og jeg sto igjen helt alene i en en by jeg ikke hadde noen som helst kjennskap til, da kjente jeg virkelig på følelsen av å være alene. Savnet og tomheten bare veltet over meg. Ensomheten kom krypende. Det var ingenting som kunne stoppet min tårestrøm på det tidspunktet. Ingenting bortsett fra at han kom tilbake. Which he didn't.

Har du noen gang følt deg veldig ensom? I såfall, hvorfor?

weheartit.com

Livet er det mest dyrebar vi mennesker har. Livet er grunnen til at vi eksisterer og kan nyte godt av hva verden har å tilby. De aller fleste mennesker ønsker å være lykkelige. Det er vel egentlig lykke vi streber etter hele livet. Men hva gjør oss egentlig lykkelige? Jeg har gjort en liten undersøkelse og har kommet fram til 6 ting som mange mennesker setter høyt:

1. Å ha en kjæreste
   Kjærligheten sniker seg inn overalt. Jeg tror noe av det aller viktigste for et mennesket er at det elsker og føler seg elsket. Finnes det egentlig noe bedre enn kjærlighet?
   
   
2. Å ta utdannelse
   Utdannelse er veldig viktig i dagens samfunn. Det er springbrettet for all fremtid og det åpner mange muligheter. Dessuten lærer man utrolig mye, og er man ekstra heldig kan man senere jobbe med noe man elsker. En lidenskap.
   
   
3. Gode venner og familie
   Dette er vel noe av det mest grunnleggende et mennesket trenger for å være lykkelig. Vi er faktisk flokkdyr og har et behov for å omgåes andre. I tillegg tror jeg ikke vi hadde kommet langt uten støttende venner og en kjærlig familie.
   
   
4. Å få barn
   Veldig mange synes det er lykke å få barn. Jeg lurer på hvorfor et barn bringer så mye lykke? Er det fordi et barn er et produkt av oss selv og vår store kjærlighet? Eller er det gleden av å oppfostre et annet mennesket? Eller er det kun forsikringen om at genene våre bringes videre? Hmm..
   
   
5. Fast jobb
   Fast jobb er ensbetydende med en fast inntekt, og dette er selvfølgelig veldig viktig. Å drive med noe man liker er også veldig viktig. På jobben har man også muligheten til å utvikle seg selv!
   
   
6. Å ha hund eller katt
   Utrolig mange mennesker finner stor glede i å ha et husdyr. Det er vel noe med at dyrene våre gir oss ubetinget kjærlighet på tross av utseendet, inntekt og popularitet.
   
   

Er du enig i disse punktene? Hva er de viktigste tingene i livet ditt?

weheartit.com

Mareritt er en utrolig ubehagelig opplevelse. Det er ikke ofte, men det hender at jeg våkner med et rykk fordi jeg enten skal bli drept eller voldtatt. Slike ekle drømmer sitter ofte i meg en liten stund etter at jeg har våknet, og jeg må nærmest tvinge hjernen min til å tenke positivt for å sovne igjen.

Som oftest skyldes mareritt at underbevisstheten vår bearbeider opplevelser og inntrykk vi har hatt i løpet av dagen. De kan være fryktelig intense og skremmende, og som regel føler vi oss helt hjelpeløse i drømmen. Mareritt kan også skyldes traumatiske hendelser vi har opplved som ikke har blitt ordentlig bearbeidet i våken tilstand.

weheartit.com

De fleste kommer seg raskt etter et mareritt, men det er også mulig å bære på følelsene en stund etterpå. "Mellom 8 og 25 prosent av voksne personer forteller at de har ett eller flere mareritt per måned, men det er viktig å understreke at mareritt er et normalpsykologisk fenomen," hevder psykolog Torkil Berge.

Kilde: Lommelegen.no og Psykologtidsskriftet.no

• Liker du bloggen min? Jeg blir veldig glad hvis du gir meg en stemme på blogg vs. blogg, HER.

Som alle vet finnes det to kjønn, menn og kvinner. Til tider kan det føles ut som vi kommer fra to forskjellige planeter, men det gjør vi altså ikke. Faktisk finnes det flere likheter mellom oss, enn ulikheter, men ulikehetene synes i hvert fall jeg er de morsomste.

Sammenlignet med mannen, er gjennomsnittskvinnen:
- mer sensitiv til lukter og lyder
- dobbelt så sårbar for å utvikle angst og depresjon
- har 70 % mer kroppsfett, 40 % mindre muskler, er 12,7 cm lavere og veier 18,2 kilo mindre.

Sammenlignet med kvinnen, er gjennomsnittsmannen:
- tregere til å komme i puberteten (ca 2 år), men raskere til å dø (ca 4 år tidligere).
- har 3 ganger større sjanse for å utvikle ADHD, 4 ganger større sjanse for å ta selvmord og 5 ganger større sjanse for å bli drept av lyn.
- har større sjanse for å kunne vrikke på ørene.


Kilde: Exploring Social Psychology by Davis G. Myers.

weheartit.com

I dag er det vanlig å skille seg hvis man bare er litt misfornøyd med ekteskapet, tragisk nok. Men risikoen for skilsmisse eller et kjærestebrudd er også avhengig av hvem som er sammen med hvem. Du har kanskje lurt på hvordan noen ektepar bare varer og varer og varer? Vel, folk holder ofte sammen lenge hvis de:

- Gifter seg etter det har fylt 20 år
- Begge vokste opp i stabile hjem med to foreldre
- Datet lenge før de giftet seg
- Kan glede seg ved en stabil inntekt fra en god jobb
- Bor i en liten by eller på en gård
- De ikke var samboere eller ble gravide før ekteskapet
- Er religiøst engasjerte
- Er av samme alder, tro og har lignende utdanning.

Disse punktene samsvarer med et langvarig ekteskap, men er ikke nødvendigvis hovedgrunner til at folk holder sammen. Men hvis ikke noen av disse punktene stemmer i et ekteskap, er skilsmisse nesten garantert!

Kilde: Exploring Social Psychology by David Myers

• Jeg anbefaler forresten alle å ta en tur innom Louisejentene, HER.
  To flotte jenter som skriver veldig variert. Her får du lese om både mote,
  skjønnhet og viktigere ting.

weheartit.com

Mange av oss mennesker er utrolig opptatt av utseende. Hvordan håret ligger, hvilke klær vi går med eller hvordan sminken ser ut. Er du kanskje en av de som går forbi et utstillingsvindu, ser ditt eget speilbilde og retter på håret? Vel, jeg tror mange har gjort det samme. Et godt eksempel på at vi neppe kjeder oss så lenge vi får se på oss selv, er denne studien:

I New York er det flere tusen mennesker som har arbeidsplassen sin i en skyskraper. Høye bygninger som strekker seg mot himmelen. I flere av disse bygningene var det engang folk som klagde på at heisen gikk altfor treigt. Det tok jo en evighet å komme seg dit man skulle! Ledelsen visste ikke helt hva de skulle gjøre, å innstallere et mye raskere heissystem ville koste flere millioner. Plutselig var det noen som kom på at de kunne montere speil i alle heisene. Og vet du hva? Ingen klagde lenger. Nå kunne man jo stå å beundre seg selv hvor enn man skulle, og det er ikke akkurat kjedelig. Eller hva?

.

Kjærlighetssorg må være noe av det værste som finnes. Dessverre er det vanlig at vi mennesker må gå i gjennom dette en eller annen gang i livet. Jeg håper jeg slipper!

Det sies at jo dypere og lengre forholdet med ex-kjæresten har vært, og jo mindre alternativer det finnes til å møte en annen, jo vanskeligere er bruddet. Dette høres ganske logisk ut spør du meg.

Det finnes også 3 måter folk handler på når de opplever at forholdet deres begynner å skrante. Noen mennesker bruker loyalitet, de venter på at forholdene skal forbedre seg. Problemene er for smertefulle til å konfrontere og risikoen for et brudd er for stor til at den lojale partneren tørr å reagere. Andre mennesker (spesielt menn) bruker ignorering, de ignorerer partneren og lar forholdet forverres. Heldigvis finnes det også mennesker som tar opp problemene i forholdet og går aktivt inn for å forbedre det.

De værste trusslene for et brudd er hverken bekymringer eller krangler (alle kjærestepar opplever en konflikt), men de værste trusslene er følelsen av skuffelse, en kald skulder og håpløshet. Som forsker Robert Sternberg sa det: "Vi må hele tiden jobbe med å forstå, bygge på og bygge opp våre kjærlighetsforhold. Et forhold er som en konstruksjon, de forfaller over tid hvis de ikke blir vedlikeholdt og forbedret.

Visste du forresten at i vår kultur hvor kjærlighet er en følelse og vi spør oss selv "Hva sier hjertet mitt?" har flere skilsmisser enn i andre kulturer hvor kjærlighet innebærer forpliktelse og folk spør "Hva vil andre folk si?"

Denne søndagen tenkte jeg å dele noen harde fakta om kjærligheten og forhold som jeg har lært ved å studere psykologi. Alle utsagnene er basert på vitenskap, men selvfølgelig, folk er forskjellig.

• Vi kan ikke utvikle et forhold før vi har møtt personen i virkeligheten.
• Vi har en tendens til å like personer mer og mer, jo mer vi er sammen med dem.
• Vi er mest tiltrukket av folk som er like oss selv. Holdninger og verdier virker å ha mest betydning.
• Når vi finner en egenskap ved en person som ikke er lik vår egen og som vi først kan synes å være tiltrekkende, pleier vi som oftest å mislike den over tid.
• Det er kanskje overfladisk og urettferdig, men de fleste mennesker tiltrekkes av vakre personer.
• Vi pleier som oftest å tro at pene personer har flere positive egenskaper enn mindre pene personer.
• Fordi vi ofte dømmes ut i fra hvilke venner vi har, foretrekker noen av oss å ha pene venner slik at vi får bedre selvtillit.
• Som oftest har vi en partner som matcher vårt fysiske utseendet.
• Vi pleier å avstå fra og date personer som er penere enn oss selv, rett og slett fordi det er en større sjanse for å bli avvist.
• Vi foretrekker symmetriske ansikter og synes de er penest.
• Menn legger størst vekt på utseendet, mens kvinner legger størst vekt på status, penger og ambisiøsitet.
• Intimitet, lidenskap og forpliktelse overfor hverandre er viktig i et forhold.

Latter er en essensiell del av livet og latteren oppstår til og med hos små babyer (den første latteren forekommer ved 4 måneder). Likevel er ingen helt sikre på hvorfor vi ler. Det har blitt anslått at vi ler omtrent 17 ganger om dagen, og i mange tilfeller ler vi av alminnelige kommetarer eller vanlige hendelser. Vi kan også finne på å le når vi er nervøse, flaue eller skuffet.

Latteren kan ha flere funksjoner, blant annet kan den redusere stress og hjelpe oss å frigjøre negative følelser, slik som sinne og angst. Latter har også en viktig sosial funksjon siden den forsterker sosiale bånd og viser at vi føler oss komfortable i våre omgivelser.

Av en eller annen mystisk grunn ler vi når noen kiler oss, men vi kan merkelig nok ikke kile oss selv. Som oftest ler vi fordi det er deilig, men det er også bevis på at latter reduserer følelsen av smerte, booster immunsystemet, senker kortisolnivået (også kjent som stresshormonet) og senker blodtrykket. Personer som lever lenge har typisk et godt humør.

Kilde: Introduction to Biopsychology by Andrew Wickens.

Vi liker å bli likt, og vi elsker å bli elsket. Er det ikke sant da? De aller fleste av oss synes det er smigrende når noen synes vi er morsomme, pene, smarte eller snille.

Det er faktisk flere faktorer som spiller inn når det gjelder hvem vi liker.
- Vi liker ofte de som er i nærheten, på samme skole, samme jobb eller i samme nabolag.
- Vi liker attraktive mennesker fordi vi i tillegg tror at de har andre tilfredsstillende egenskaper.
- Vi liker folk med de samme meninger som oss selv, og vi tror også at de liker oss. og det liker vi jo!
- Enkelt og greit, så vi liker de som liker oss.